Arbeidsledigheten blant IKT-utdannede et halvt år etter fullførte studier var nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for alle masterutdannende, ifølge NIFUs kandidatundersøkelse fra 2018.
Undersøkelsen viser at blant personer utdannet i IT-fag, er 14 prosent arbeidsledige.
I tillegg har NIFU målt at ledigheten for IT-utdannede varierer mye etter bosted. Resultatene innebærer trolig at det først og fremst er mangel på jobber for nyutdannede IT-kandidater utenfor Oslo som ligger bak arbeidsledigheten.
_logo.svg.png){kind=logo}
Samtidig viser en rekke undersøkelser, som NHOs kompetansebarometer, at arbeidslivet ønsker IT-kompetanse.
Vil finne ut mer om hvorfor
Nå vil forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) gå lenger inn i hva som er problemet.
– Det er tydelig at det er en mismatch for nyutdannede som vi må få mer kunnskap om, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.
Elitestudiet ved UiO: Filosofistudenter lærer å kode
Også NAVs bedriftsundersøkelse viste at den beregnede mangelen på IKT-arbeidskraft økte kraftig fra 2016 til 2018. Kompetansebehovutvalget estimerer mangelen på IKT-arbeidskraft til 3550 personer og den registrerte ledigheten er 1757 personer.
NIFU har fått jobben med å komme med mulige forklaringer på ulike former for mistilpasninger.
Mulig ønske om spisset kompetanse
- Når det utdannes folk i IKT-fag som ikke får jobb, kan en av grunnene være at næringslivet ser etter mer spisset kompetanse. Denne undersøkelsen skal blant annet gi oss svar på hva arbeidsgivere legger vekt på når de rekrutterer nyutdannede innen IKT, sier Astrup.
Målet med oppdraget er å få et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling. Dette vil blant annet bli brukt i arbeidet med stortingsmeldingen om arbeidsrelevans i høyere utdanning.
Sliter med å få tak i sikkerhetseksperter. Nå vurderer sikkerhetsselskapets norgeskontor å omskolere utviklere
Nå skal NIFU fine svar på om blant annet arbeidsmobilitet mellom regionale og lokale arbeidsmarkeder har betydning, om samarbeid mellom arbeidsliv og studiested har noe å si og om arbeidsmarkedstilpasningen varierer etter om det er en mastergrad eller bachelorgrad.
Abelia: Behov for spisskompetanse
Konstituert direktør for næringspolitikk og samfunnskontakt i Abelia Kjetil Thorvik Brun viser til Abelias omstillingsbarometer. Tallene derfra viser et stort behov for spisskompetanse innen teknologi og digitalisering på tvers av nesten alle næringer.
– Det er rett og slett et avvik mellom kompetansen som er tilgjengelig og kompetansen det er behov for, sier Brun.
Abelias omstillingsbarometer viser at Norges tilgang til denne typen kompetanse synker.
– Dessverre ser vi at det ofte også er avvik mellom kompetansen som er tilgjengelig på markedet, og den type kompetanse som trengs, sier Brun.
