Hvorfor søker vi etter sex og kjendiser

Listen over de mest brukte søkeordene er deprimerende lesning. Hvorfor søker vi så mye på sex og pene kjendiser?

Nina Furu har vært fast gjesteskribent for digi.no siden 1999 og bidrar jevnlig med sin innsikt fra arbeide i bransjen og som kursinstruktør ved Westerdals School of Communication.

Jeg arbeider for tiden med manus til min neste bok som kommer ut i høst. I forbindelse med dette arbeidet har jeg analysert et ganske omfattende tallmateriale fra metacrawlere som dekker flere av de største søkemotorene, blant annet Google og MSN. Og dette er spennende lesning!

Her er noen av de viktigste tingene jeg har oppdaget i dette arbeidet:

Internett handler om sex og babes:
”Sex” er verdens aller mest brukte søkeord, og av de 100 mest brukte søkeordene når pornofilter ikke er slått på representerer 58 ord sex og 42 ord andre termer. Måler man dette forholdet i antallet faktiske søk totalt (og ikke antall ord), representerer sex 61 prosent av samlet søkevolum, mens andre emner til sammen representerer 39 prosent. Kanskje ikke spesielt overraskende, men sex er altså klart dominerende når det gjelder nettsøk.

Selv når pornografiske ord er fjernet fra listen, er det babes av begge kjønn som utgjør det største enkeltemnet. Dette gjelder søk etter for eksempel ”Paris Hilton” eller ”Brad Pitt”. På annen plass over mest ettersøkte emner kommer musikk, det vil si søk etter artister som ”Eminem” og ”Beyonce”. (Det finnes selvfølgelig en grenseoppgang mellom babes og musikk her – jeg har forsøkt å fordele så rettferdig og sannsynlig som mulig.)

Det interessante – fra et nettfaglig og næringsmessig synspunkt – er hvorfor er det slik? Hvorfor søker vi så mye på disse helt generiske sex-ordene og kjendisnavn selv om de andre surfevanene våre er veldig sementert? Årsakene er trolig flere, men en av dem er at det ikke finnes noen klare markedsleder i internett-sexmarkedet. Det finnes ikke noen Amazon, Yahoo eller MSN-aktør som har dratt fra hovedfeltet. Samtidig er selvfølgelig porno et marked der kravene til stadig nytt innhold er store.

Den andre årsaken er at kjendisene i liten grad har driver egne nettsteder som viser de siste bildene og sladderen. Brad Pitt har ikke etablert bradpitt.com. Nå har Brad Pitt vært et stabilt merkenavn gjennom flere år, men de fleste kjendisene er ikke det. I stedet kommer og går deres popularitet avhengig av om de er med i aktuelle filmer og TV-serier eller gjør private ting som skaffer dem oppmerksomhet – ref Paris Hilton.

Listen over søkeord avslører også en annen pussighet.
Søk nummer 5 på total-listen (nr 2 om pornografiske ord fjernes) er ”Google”. I tillegg er det over 67000 som har søkt på "yahoo.com" og ytterligere 41000 som har søkt på ebay.com, bare for å nevne noe. Til og med ”www.yahoo.com” er det over 27000 som har søkt på i den 8-ukers perioden tallene dekker. Med andre ord: Svært mange brukere forstår ikke hvordan adressefeltet i nettleseren kan benyttes til å skrive inn en webadresse direkte. De foretrekker heller å skrive URL-en inn i en søkemotor, for så å få en klikkbar link.

Spørsmålet blir selvfølgelig om disse tallene representerer et bilde av trafikken på web generelt. Det kan man nok ikke uten videre si. Tallene representerer søk, altså hva vi søker etter fordi vi enten stadig ønsker nye leverandører eller ikke kjenner en passende leverandør fra før. Når det gjelder vår vanebruk, det vil si avisene vi klikker innom daglig, nettbanken, faste informasjonstjenester vi benytter og så videre., går jo disse ikke via søkemotorsøk, og fanges heller ikke opp av tallene over. Vanebruken er nok kanskje den største delen av nettbruken for de fleste av oss.

Kanskje påpeker søkemotor-statistikken dermed nettopp markedsmulighetene: Vi må søke fordi vi ikke vet hvor vi skal gå og da er det rom for å skape bedre nettsteder og kjempe om å bli en markedsleder. Kanskje både kjendisene og ”artistene” i voksenfilm-bransjen burde begynne å lage sine egne nettsteder?

Til toppen