Hvorfor stoppes Oracle og ikke Microsoft?

USA vil ikke tillate Oracles oppkjøp av PeopleSoft. Vi ser på Oracles historie fra starten i 1977.

I likhet med Microsoft har Oracle oppnådd sin posisjon gjennom rå maktkamp med konkurrenter og kunder. I motsetning til Microsoft begrenser amerikanske konkurransemyndigheter Oracles konkurranseadferd fordi det bidrar til å skape et "monopol". Derfor stoppes Oracles forsøk på oppkjøp av PeopleSoft.

Oracle har en omtrent like lang historie som Microsoft. La oss se hvordan den har utviklet seg frem til i dag.

I 1977 startet Larry Ellison – som da jobbet som programmerer i et mindre IT-selskap – selskapet Software Development Laboratories (SDL)sammen med to andre. Egenkapitalen var på ca 500.000 kroner, og idéen var å bygge en relasjonsdatabase. Ingen andre, heller ikke IBM som hadde utviklet konseptet, hadde den minste tro på at det ville nyttes.

Noen måneder etter var pengene brukt opp, noe produkt fantes ikke, og Larry og de andre eierne måtte belåne husene sine til langt over pipa. Det var da Lars Monrad-Krohn – som var i ferd med å etablere Mycron – fikk kontakt med Larry Ellison under et besøk i San Francisco. Her tegnet de en intensjonsavtale om kjøp av SDL. Dette er senere blitt utlagt som om Lars kunne ha kjøpt Oracle, og Oracle dermed kunne blitt norsk. Det er selvsagt tøv. Larry trengte i 1977 desperat penger og inngikk mange slike avtaler i et forsøk på å unngå å få inn venture-kapital fra Silicon Valley-området. Men det var til sist nettopp amerikanske investorer som finansierte den videre drift. Det Lars i beste fall kunne håpet på var å tjene noen penger når Oracle mange år senere gikk på børs.

I 1980 hadde SDL 8 ansatte, en håndfull kunder, og 7 millioner i årlig omsetning, det meste i form av konsulentinntekter. I 1986 gikk både Microsoft og Oracle på børs. Oracle ble verdsatt til en tredjedel av Microsofts verdi.

Rundt 1990 gikk Oracle gjennom en større krise som nær kostet firmaet dets eksistens. Aggressiv prising og salgstaktikk hadde ført til at selv telefonsamtaler med halvveis løfte fra kundene om å kjøpe noen lisenser, førte til at kontrakter ukritisk ble inntektsført. Dermed fikk selgerne bonus, selv om kjøpet i ettertid aldri ble noe av. Oracle mistet både aksjemarkedets og kundenes tillit. Det gjorde heller ikke situasjonen noe bedre at produktene Oracle tross alt solgte, stort sett ikke fungerte, i hvert fall ikke slik selgerne hadde lovet.

De kom seg imidlertid gjennom krisen. Fra ca 1995 snudde utviklingen. Det var Internett som forandret Oracles posisjon i markedet. Men det hele begynte noen år tidligere, og hadde ingen ting med Internett å gjøre.

I 1993 hadde Time Warner satt i gang et meget omtalt prøveprosjekt i Orlando i Florida. Det skulle bygges et bredbåndsmiljø med interaktiv video- og film. Dette ble et viktig laboratorium for mange: Silicon Graphics, Apple, Sun og Oracle var de viktigste. Oracle leverte databasen, Apple leverte programvaren til boksen som tok i mot signalene til og fra TV-en.

Prosjektet var imidlertid mislykket. Men det førte til at Oracle og Apple fant hverandre, og samtaler om oppkjøp kom i gang i 1995. Oracle var svært interessert i den programvaren som Apple hadde utviklet for boksen. Oracle var samtidig lite interessert i maskinvaredelen og forhandlerapparatet. Det ble derfor innledet drøftinger med Philips om at de skulle overta PC-delen av Apple, og med Matsushita om at de skulle overta de bærbare produktene. Forhandlingene strandet ved at Philips trakk seg.

Senere lanserte Larry Ellison tanken om å kjøpe hele Apple. Det var muligens tenkt som et personlig kjøp av Larry, og ikke i form av at Oracle overtok Apple. Men heller ikke det ble noe av. Apples leder på det tidspunkt, Gil Amelio,karakteriserte forslaget som rent tøv.

På en IT-konferanse i Paris 4. september 1995 foretok Larry et uventet utspill hvor han spådde PC-ens død, og at den ville bli erstattet av en "tynn klient" – en Network Computer (NC) – som ville hente alle sine data og applikasjoner fra "nettet". Internett ble fra da av den store fascinasjonen til Larry. Men NC-en ble aldri ble noen suksess, og PC-en har ennå ikke avgått ved døden.

I 1996 tok Netscape – som var blitt børsnotert året før – kontakt med Oracle for å forhandle om et oppkjøp. Netscape fryktet at Microsoft ville undergrave Netscapes eksistens ved lanseringen av Internet Explorer. Fra Oracles side var det interessant å få tilgang til Netscapes programvare for bruk av Internett. Ikke bare nettleseren Navigator, men også SuiteSpot, som var grunnstenen i et nytt marked Oracle mente ville komme – "applikasjonsservere".

Det var derfor svært nær på at Oracle hadde kjøpt Netscape i 1997. Men det gikk ikke. Oracle nølte for lenge, sannsynligvis var de ikke overbevist om at Netscape hadde noen fremtid. Resultatet ble at America Online (AOL) overtok Netscape i 1998, men hvor Sun fikk en avtale om videreutvikling av Netscapes bedriftsorienterte programvare.

I mellomtiden hadde Oracle knust så og si samtlige konkurrenter på relasjonsdatabaser. Ingres var utvilsomt den største utfordreren til å begynne med, men ble solgt til Computer Associates i 1994. Informix forsvant inn i IBM, og Sybase – etablert i 1984 – solgte kronjuvelene til Microsoft: Microsofts SQL Server er en direkte videreføring av Sybase relasjonsdatabase. Tilbake står kun Siebel, som imidlertid har et smalere markedsområde enn Oracle ved sin fokusering på CRM.

I dag er Oracle dominerende som relasjonsdatabaseleverandør, omtrent med samme markedsandel som IBM og langt større enn Microsoft som den andre, store konkurrenten. Men verken IBM eller Microsoft er spesialiserte databaseleverandører. Det er derimot Oracle.

Oracle begynte med ERP-systemer ved en tilfeldighet. Opprinnelsen ligger hos Oracle, England midt på 1980-tallet. Avdelingen der utviklet en regnskapspakke som ble tilbudt engelske kunder. Men applikasjonen bygde ikke helt og fullt på den underliggende Oracle-database.

ERP-systemer ble derfor ikke noe satsingsområde for Oracle før midt i 1990-årene. Grunnen var at denne type systemer opprinnelig var klient/serverorientert; Microsoft og PC-ene stod sentralt i et slikt konsept med PC som en svært "tykk" klient. Det var Internett-tilnærmingen som gjorde ERP-systemet interessant for Oracle. Det innbærer at applikasjonen ligger på en server, tett integrert med databasen, og tilgangen til PC-en er via en nettleser.

Oracle har imidlertid egentlig aldri satset helt og fullt på ERP-systemet sitt. Databaser appellerer mer til Oracles teknologisk orienterte forretningsmodell. Et ERP-system derimot krever kunnskap om forretningsprosesser og funksjoner. Relasjonsdatabaser og ERP-systemer representerer derfor to vidt forskjellige produkter som må selges på forskjellige måter.

Men allikevel ble Oracle en betydelig leverandør av ERP-systemer. Riktignok langt etter markedslederen SAP, men på linje med PeopleSoft og J.D. Edwards. Andre konkurrenter, som Baan, måtte gi opp. Oracle var også tidlig ute med tilpasning til Internett for sitt ERP-system, men SAP og PeopleSoft kom fort etter. Oracles fortrinn forsvant derfor like fort som det ble skapt.

Det var i fjor tydelig at ERP-markedet var i ferd med å bli konsolidert; det var for mange leverandører. Da PeopleSoft annonserte at de ville kjøpe J. D. Edwards, gjorde Larry et mottrekk – han tilbød seg å kjøpe opp PeopleSoft (inkludert J. D. Edwards). Hensikten var rett og slett å bli kvitt to konkurrenter i samme operasjon. Han var ikke interessert i teknologien eller menneskene; han ville kjøpe seg en høyere markedsandel, og bli kvitt brysomme konkurrenter. Men det har altså amerikanske konkurransemyndigheter nå sagt nei til.

Larry Ellison har vært sjefen i Oracle helt siden starten. Det er bortimot rekord i denne bransjen. Selv ikke Bill Gates har vært sjefen i Microsoft hele tiden, i hvert fall ikke formelt siden han for et par år siden trakk seg til fordel for Steve Ballmer, og gikk over i en stilling som "teknologidirektør"! Samtidig har Larrys lederstil vært omdiskutert: Alle som en periode har hatt en slags "kronprins"-rolle i Oracle som mulig etterfølger, er blitt skviset ut av Larry selv. Pussig nok har mange av dem endt opp som ledere av bedrifter som konkurrerer med Oracle: Tom Siebel i Siebel, og Graig Conway som leder for PeopleSoft. Grunnen til at så mange rundt Larry har sluttet, skyldes visstnok Larrys trang til detaljstyring, noe som imidlertid henger dårlig sammen med at han ofte tar seg pauser på opptil måneder fra jobben i Oracle, for blant annet å delta i seilerregattaer.

Hvordan ser fremtiden ut for Oracle?

De er som nevnt dominerende på relasjonsdatabaser. En utfordring vil MySQL muligens kunne være – ikke fordi det er bedre, men fordi det er gratis, og er langt mindre komplisert fordi det dekker et mindre område. MySQL er utviklet av et svensk firma i Uppsala (men ledes av en finne, Marten Mickos). MySQL er en del av "free software"-bevegelsen (selv om programvaren faktisk ikke er helt gratis). Om MySQL blir en konkurrent er avhengig av hvordan andre større aktører stiller seg. På samme måte som Linux fremgang i stor grad kan tilskrives IBMs omfavnelse av dette operativsystemet i sin tid.

Det samme skjer nå med MySQL. SAP har nå begynt å anbefale MySQL til sine kunder....

Det har vært spekulert i om Sun og Oracle vil slå seg sammen. (Larry Ellison og Scott McNealy er personlige venner; også Steve Jobs inngår i denne "venneklubben").

Men etter hvert er dette blitt stadig mindre av en mulighet. Oracles database er designet slik at den kan brukes på ulike typer billige servere, og ikke bare en Unix-basert server. Det er i strid med Suns strategi. Sun og Oracle konkurrerer også på applikasjonsservermarkedet, og Sun bruker Siebel som CRM-system. Men begge har et problem – de må få et bredere marked enn de har hatt tidligere.

Oracle satser fremdeles på Internett. Troen på samkjørt datakraft ("grid computing") – å "tappe" informasjon og data ut av nettet som elektrisitet fra lysnettet eller vann fra vannkranen – er stor, noe som reflekteres i Oracles siste produkt 10g. I tillegg er web services et satsingsområde, selv om Larry Ellison personlig ikke synes å ha stor tro på web services skal vi tro de bøkene som har kommet om ham i det siste.

Det har i det siste månedene kommet to bøker om Larry Ellison/Oracle som gir to vidt fremstillinger av firmaet og mannen. Matthew Symonds: Softwar (Simon & Schuster, 2003) er – tittelen til tross –en nesten ensidig hyllest til "den geniale leder". Karen Southwick: Everyone Else Must Fail (Crown Business, 2003), er på den annen side sterkt kritisk, men også mer analytisk og resonnerende.

    Les også:

Til toppen