Det kan svare seg å bruke noe tid på problemstillingen.
"Nyheten" tirsdag var at konsulentselskapet Teleplan i slutten av juni leverte en rapport til et regjeringsoppnevnt utvalg som vurderer avgifter knyttet til frekvensbruk og det hjemmelsmessige grunnlaget for å kreve slike avgifter. I denne rapporten argumenteres det for å pålegge mobiltelefoni-aktørene en avgift på deres bruk av radiofrekvenser, og det antydes hvor høy en slik avgift bør være.
Det er ikke en nyhet at dette er en problemstilling som myndighetene vurderer. Saken ble sist omtalt i digi.no i november 1997 (se egen sak).
Arbeidsgruppen fikk sitt mandat i oktober 1997. Mandatet er gjengitt i bunnen av denne artikkelen, og bør leses grundig. Arbeidsgruppen skulle vært ferdig før 1. juni i år, men vil ventelig ikke være ferdig før i september. Hovedpoengene i mandatet er:
- Det er generelt all frekvensbruk unntatt frekvenser til bruk i kringkasting (radio og tv) som skal vurderes.
- Det vurderes også de allerede gratis tildelte frekvensene, altså blant annet de som brukes til GSM-900.
- Arbeidsgruppen skal vurdere hjemmelsgrunnlaget for å innføre pris på bruk av frekvenser.
- Det skal vurderes prinsipper for prising, herunder avgifter og auksjoner.
- Arbeidsgruppen skal vurdere prising av frekvenser sett opp mot andre politiske målsetninger for eksempel i telepolitikken.
- En skal vurdere en begrunnelse for prising med hovedvekt på hensynet til effektiv ressursbruk, men også en grunnrentebetraktning.
NetCom har i sine kommentarer så langt konsentrert seg om å peke på at Stortinget i telepolitikken har lagt vekt på at målet er lavest mulig pris og bredest mulig tilbud av teletjenester. Selskapet mener da at frekvensprising vil være i strid med en slik overliggende politisk målsetning.
Videre mener NetCom at prinsippet om frekvensprising ble vurdert i forbindelse med utlysing av 1800-konsesjonene og at man den gang bestemte seg for en avgift - altså ikke auksjonsprinsippet.
Til sist påpeker NetCom at det uansett ikke kan gjøres noe med avgifter innenfor konsesjonsperiodene som strekker seg til 2005 og 2009 for henholdsvis GSM-900 og 1800.
Samferdselsdepartementet avviser overfor digi.no en slik tilnærming.
Ekspedisjonssjef Eva Hildrum sier til digi.no at det ikke gir mening å se på det tidligere arbeidet på området frekvensallokering og prising, men at man må avvente arbeidsgruppens vurderinger og se på det som en total og ny gjennomgang av hvordan myndighetene ser på samfunnets bruk av radiofrekvenser.
Inntil arbeidsgruppen har lagt frem sin anbefaling har man i realiteten ikke så mye å gå på i vurderingen av konsekvensene for NetCom. Det man kan gjøre er å resonnere rundt hvordan myndighetene kan komme til å tenke.
Vi legger til grunn at de aktuelle frekvensene er et begrenset gode som fellesskapet rår over. Myndighetene bør sørge for at godet utnyttes mest mulig effektivt til fellesskapets beste. Det er dette arbeidsgruppen skal vurdere.
Om vi konsentrerer oss om frekvensbåndene 900- og 1800-MHz, benyttes 900-båndet i dag til NMT og GSM telefoni. Båndet er fult utnyttet og for å øke kapasiteten har mobilaktørene utplassert sine basestasjoner stadig tettere for å utnytte frekvensene mest mulig effektivt. Samtidig vet vi at NTM-tjenestene til Telenor er langt mindre frekvenseffektiv enn GSM-tjenestene til Telenor og NetCom. Myndighetene bør derfor sørge for at NMT blir lagt ned. Det kan de gjøre så snart konsesjonen utløper i 2003. Det kan gjøres uten å pålegge avgifter, ganske enkelt ved ikke å fornye konsesjonen.
På sikt (la oss si fem år) vet vi at både 900 og 1800 båndene vil bli fylt opp med trafikk. Det vil skje fordi teleaktørene ønsker å tilby mobil bredbåndskommunikasjon.
Dersom vi behandler disse frekvensene isolert og målet er effektiv utnyttelse av frekvensene bør det da være nok å se på om det er effektiv konkurranse i markedet for de aktuelle tjenestene. Dersom så er tilfelle vil aktørene tvinges til en mest mulig kosteffektiv utnyttelse av ressursen de rår over. Det vil ligge snublende nær å anta at hva som er kosteffektivt for aktørene også er effektivt for samfunnet som helhet så lenge utnyttelsen av frekvenser ikke gir opphav til ineffektiv konkurranse på noe sted i verdikjeden.
Problemet oppstår når vi løfter blikket lenger frem i tid og ser på mer enn 900- og 1800-frekvensene.
På lenger sikt er det mulig å se for seg at for eksempel frekvenser som brukes til transmisjon av telesignaler bør trekkes inn i en vurdering av hvordan 900- og 1800-båndet utnyttes. Det samme gjelder frekvenser som benyttes til satellittkommunikasjon.
Som en illustrasjon kan vi jo anta at det er mulig å tilby aksess til et telenett både ved å bruke 900- og 1800-båndet, ved å bruke satellittantenne og ved å bruke en mini-link antenne som benytter helt andre frekvenser.
Det er ikke da gitt at to til tre aktører skal ha "fri" tilgang på de to frekvensene.
Jeg vil altså hevde at det på ingen måte bør være slik at man nå vurderer saken for irrelevant i forhold til NetCom fordi man legger til grunn det resonnementet som NetCom presenterte i går og i dag.
På den annen side vil det være like meningsløst å holde de 200-300 millionene i avgifter opp mot dagens drift av NetCom.
Et slikt beløp bør sees opp mot hvilke inntekter NetCom kan tilegne seg på lang sikt og med en bredde i tjenester og produkter som langt overstiger det vi ser i dag.
Hvor ender vi da opp i forhold til verdivurderingen av NetCom?
Det spørsmålet er mer avhengig av tidsperspektivet på vurderingen enn av de aktuelle millionene som ble samtaletema i går. Så langt har prisingen av selskapet vært en funksjon av estimater på inntjeningen på de tjenestene vi kjenner i dag, samt en premie på forventede strukturelle endringer.
På noe sikt er potensialet til NetCom betydelig større. Dersom man i dag skal bekymre seg for avgifter i størrelsesorden 290 millioner, bør man samtidig gjøre seg opp en mening om hvordan NetCom ser ut som selskap etter år 2005.
Lærdommen en kan trekke av "nyheten" og effekten på aksjekursen er mer at selskapet er et "teknologiselskap". I det ligger det betydelig usikkerhet rundt selskapets fremtid, både regulatorisk (politisk) risiko, teknologisk risiko og kommersiell risiko. Det vil gjenspeiles i betydelige kursfluktuasjoner.
Normalt vil man legge inne en betydelig risikopremie på forventet inntjening i et slikt selskap. Alternativet er i verdivurderingen å begrense estimatene til den fremtiden man føler at man kjenner godt - risikoprimen bør vel stå i et rimelig forhold til hvilket tidsperspektiv man legger til grunn.
I den sammenheng er det beste man kan gjøre som analytiker eller investor, å danne seg et bilde av NetCom og bransjen selskapet opererer i på lang sikt. Et solid basis-case er nødvendig for å ha grunnlag for å vurdere nyheter av den typen som dukket opp i går ettermiddag.
I et slikt perspektiv er det vanskelig å se for seg at man som langsiktig investor bør være veldig nervøs på bakgrunn av dagens "nyhet". Det er vel så relevant å se på dette som en hyggelig kjøpsanledning - dersom man da i utgangspunktet syntes at kursnivået var rimelig.
_____________
I mandatet heter det at arbeidsgruppen skal gi en begrunnet anbefaling mht bruk av prising av frekvenser, avgrenset mot frekvenser anvendt til kringkasting, som middel til å oppnå effektiv utnyttelse av frekvenser. Arbeidsgruppen skal vurdere evt. andre hensyn som kan begrunne prising av frekvenser, f eks grunnrentebetraktninger. For alle mål arbeidsgruppen mener bør realiseres ved prising av frekvenser, skal den foreslå et opplegg for slik prising. Herunder skal metoden for beregning, nivået på prisen og bredden i prisgrunnlaget angis.
I forbindelse med dette arbeidet skal arbeidsgruppen:
- Utrede ulike metoder for prising av frekvenser, som blant annet avgifter og auksjoner. Frekvensprising bør også ses i lys av alternative måter å oppnå det samme mål på.
- Redegjøre for hva effektiv utnyttelse av frekvensene innebærer. Vurdere hvilke krav som må være oppfylt for at frekvenser kan bli effektivt utnyttet.
- Redegjøre for hvordan spørsmålet om frekvensprising er behandlet i land som er sammenlignbare med Norge.
- Analysere virkningen av frekvensprising på ulik bruk av frekvenser. Klargjøre frekvensprising i forhold til øvrige prinsipper for frekvensforvaltning. Vurdere om frekvensprising er forenlig med de politiske målene for blant annet teletjenester. Konsekvensene på priser tilbud og etterspørsel etter blant annet teletjenester bør vurderes. Arbeidsgruppen skal også vurdere hvilken rolle prising av frekvenser bør ha i det samlede skatte- og avgiftssystemet. I tillegg må de rettslige problemstillinger i forbindelse med innføring av pris på bruk av frekvenser, herunder krav til hjemmel, forholdet til EØS-avtalen og forhold til allerede (gratis) tildelte frekvenser avklares.
- Gjøre rede for administrative konsekvenser av ulike måter å innføre prising av frekvenser på.
