I år vekkes det offentlige til åpen kildekode

Linpro tror 2007 blir et vendepunkt for åpen kildekode i det offentlige, og ser fram til 2008.

Linpro er et tiårig selskap som satser utelukkende på å levere tjenester og løsninger med utgangspunkt i åpen kildekode.

– Vi mener at vi er ledende på Linux og åpen programvare i Norge. Det er ingen andre som er rendyrket i sin satsning på åpen kildekodeløsninger slik som oss, sier Trond Heier, administrerende direktør i Linpro, til digi.no.

– Vi er bindeleddet mellom kundene og det som finnes i åpen kildekodemarkedet. Det er ikke et så komplett økosystem som i Microsoft-verdenen, sier Heier.

digi.no tok en prat med Linpro for å høre litt om hvordan det går å satse utelukkende på åpen kildekode og dermed få en indikator på hvor godt utviklet marked dette har blitt i Norge.

Heier forteller at Linpro vokser så raskt de bare klarer. Veksten har ligget på cirka 40 prosent hvert år de siste årene. Han venter at det blir omtrent på samme nivå i år. Selskapet har nå 85 ansatte og er representert i Oslo og Stavanger.

I fjor omsatte Linpro for cirka 54 millioner kroner. På grunn av investeringer vil det ende med et kontrollert underskudd. Hvor mye vil han ikke si nå, da tallene ikke er helt klare ennå. Året før, i 2005, omsatte selskapet for 39 millioner og ble sittende igjen med et overskudd på 1,9 millioner kroner.

– Vi legger an til en tilsvarende vekst i 2007 som i 2006. Allerede nå ligger vi på cirka 6 millioner i månedlig omsetning, sier Heier.

Selskapet har i utgangspunktet fire ben å stå på, hvorav to av dem bringer ordentlig inn med penger i dag. Driftstjenester og utviklingstjenester utgjør mesteparten av selskapets omsetning. I tillegg har de et eget kurssenter og de bygger seg opp innen systemleveranser basert på åpen kildekode.

– Vi går inn i andre store driftsmiljøer med spesialistkompetanse, sier Heier.

Han nevner ErgoGroup og Telenor som eksempler på slike driftsmiljøer.

– Kursene går mye på Perl, Php og Python, men det er også stor etterspørsel etter Java, sier Heier.

– Systemleveranser utgjør ikke den største omsetningen i dag, mens strategisk sett så blir den viktig, Heier.

Han trekker frem http-akselleratoren Varnish som et eksempel på en løsning innen systemleveranse-kategorien. Det er en slags revers proxyløsning som brukes av store nettsteder til å avlaste serverne når mange brukere aksesserer den. Den ble utviklet på oppdrag fra VG, og så lisensiert fritt ut til andre gjennom en BSD-lisens. (Dette er en åpen kildekodelisens som i motsetning til GPL ikke krever at de som benytter seg av koden også må dele sin kode.)

– De hadde Squid, men ville ha noe annet og de ville ha den BSD-lisensiert. Den bidro til at VG kunne bytte ut 12 servere med 1, sier Heier.

Nå skal produktet videreutvikles og da slipper VG å plukke opp hele regningen alene.

– Vi tar en jobb med videre forvaltning og setter sammen et spleiselag, sier Heier.

Andre systemleveranser som Linpro jobber med inkluderer Multiframe, en tynnklientløsning som blant annet NAV har tatt i bruk for 10.000 ansatte; server e-postløsningen Limacute, og system administrasjonsverktøyet Munin.

Selv om NAV er en stor kunde på Multiframe-løsningen, har ikke alle offentlige etater fått øynene opp for åpen kildekode ennå. Heier og Linpro tror det vil skje en større endring på det i år.

– Jeg tror det kommer til å være et kjempeomstillingsår for åpen kildekode i offentlig sektor, men jeg er ikke sikker på om det gir omsetningsmessig utslag i år, sier Trond Heier, administrerende direktør i Linpro til digi.no.

Han tror at Linpro og andre aktører innen åpen kildekode må smøre seg litt med tålmodighet før det tar av i offentlig sektor.

– Det blir nok en holdnings- og beslutningsendring i år, men omsetningsmessige blir det nok mer neste år, sier Heier.

Med tanke på at Microsoft nyeste operativsystem, Windows Vista, nettopp er lansert i år, spør digi.no om når vi får se masseutrullinger av Linux på arbeidsstasjonene her i Norge.

– Linux på desktop er modent som verktøy i dag, men jeg har ikke budsjettert med noe betydelig omsetning fra desktop-Linux, sier Heier til digi.no.

Til toppen