Harald Fagermoen er leder for Telenor Svalbard, som kombinerer til tider ekstreme værforhold med topp moderne kommunikasjonsteknologi. (Bilde: Harald Brombach)

I Longyearbyen har alle fibernett

– Et Norge i miniatyr, sier Telenor.

LONGYEARBYEN (digi.no): Telenor inviterte denne uken med seg en rekke journalister til et besøk på Longyearbyen på Svalbard. Der har Telenor et eget datterselskap, Telenor Svalbard AS, som leverer kommunikasjonstjenester under helt spesielle forhold. Selskapet har til sammen åtte ansatte.

Til tross for at Svalbard ligger isolert til – eller kanskje nettopp derfor – så er det lite å si på det teknologiske tilbudet. Det som virkelig satte fart på sakene, var de to fiberkablene til fastlandet som ble etablert i 2004. Før disse kom på plass, hadde man bare satellittbasert kapasitet på 256 kilobit per sekund.

Kablene eies av Space Norway (tidligere Norsk Romsenter Eiendom). Investeringen på 300 millioner ble i hovedsak finansiert av den amerikanske romfartsetaten NASA. Kablene går i separate traseer fra Harstad, via Andøya, til Hotellneset utenfor Longyearbyen. Kablene har åtte fiberpar hver, men bare ett av disse parene er foreløpig i bruk. Dette gir en kapasitet på 10 gigabit per sekund.

Forøvrig skal Uninett i løpet av sommeren fullføre arbeidet med å legge to fiberkabler fra Longyearbyen til Ny Ålesund, hvor en rekke forskningsinstitusjoner er etablert. Kablene blir omtrent 270 kilometer lange og etableringen har fått en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 90 millioner kroner.

Fiber til alle

Ifølge Harald Fagermoen, administrerende direktør i Telenor Svalbard, er det Telenor som drifter fastlandsforbindelsen. I likhet med Uninett og Kongsberg Satellite Services, leier Telenor kapasitet i kabelen. Dette videreselges til bedrifter og privatpersoner. Alle leiligheter i Longyearbyen fikk fibertilknytning i 2010. Dette omfatter i alt 1200 boliger og hybler. Som man kan lese i denne saken, tilbyr Telenor også fiberbasert internettaksess til en rekke hytter ved Longyearbyen. Hastighetene er typisk på 50/50 eller 100/100 megabit per sekund. Telenor leverer IP-telefoni og IPTV via fiberen.

Disse rackene viser fiberkabler (gule) til alle privat- og bedriftskundene til Telenor Svalbard.
Disse rackene viser fiberkabler (gule) til alle privat- og bedriftskundene til Telenor Svalbard. Bilde: Harald Brombach

Denne utbyggingen har så langt kostet Telenor Svalbard 12,1 millioner kroner, og gir nå en årlig omsetning på omtrent 7 millioner kroner.

Teknologidirektør i Telenor Norge, Frode Støldal, sier at Longyearbyen trolig er stedet i Norge med høyest konsentrasjon av infrastruktur.
Teknologidirektør i Telenor Norge, Frode Støldal, sier at Longyearbyen trolig er stedet i Norge med høyest konsentrasjon av infrastruktur. Bilde: Marius Jørgenrud

Alle de 100 bedriftene på Svalbard fikk tilbud om fiber i fjor. Fortsatt skal det være sju bedriftskunder på DSL, men ifølge teknologidirektør i Telenor Norge, Frode Støldal, skal disse også disse over på fiber.

Støldal forteller at man i prosjektet hadde som mål at Longyearbyen skulle være det mest moderne telekomsamfunnet i Norge innen utgangen av 2013. Prosjektet ble satt i gang for å få erfaring og å synliggjøre at det var mulig å gjennomføre.

– Longyearbyen er som et Norge i miniatyr, sier Støldal. Det er trolig ingen andre steder i Norge som med drøyt 2000 innbyggere som har slikt som eget sykehus, flyplass, havn, kraftverk, flere hoteller, butikker, restauranter, universitetssenter og en rekke basestasjoner for mobilnett.

Ifølge Støldal gjør dette Longyearbyen til et unikt, men samtidig ganske realistisk «testlaboratorium».

Det aldrende S12-anlegget tar betydelig plass i Telenor Svalbards lokaler med tanke på at det bare betjener sju kunder. Tidligere håndterte dette alle telefonikundene til Telenor Svalbard.
Det aldrende S12-anlegget tar betydelig plass i Telenor Svalbards lokaler med tanke på at det bare betjener sju kunder. Tidligere håndterte dette alle telefonikundene til Telenor Svalbard. Bilde: Harald Brombach

Kobberet

Ifølge Støldal medfører en avvikling av kobbernettet og fastnettsentralen «System 12» en rekke fordeler, både for Telefon og for kundene.

– Forenkling, standardisering og forbedring i form av mer stabil drift og lavere kostnader. Vi ønsker færre systemer å vedlikeholde, sier han. – Dagens System 12-løsning, som er fra 1990-tallet, tar dessuten betydelig plass i lokalene til Telenor Svalbard.

Om erfaringene med prosjektet forteller Arne Kuraas, teknisk sjef ved Telenor Svalbard, at det hele har vært mindre komplekst enn først antatt, men at støttesystemene krever en annen og bredere kompetanse enn tidligere.

Mye av utfordringen ved å flytte fra kobber til fiber har handlet om å legge til rette for spesielle løsninger og tjenester. Dette omfatter betalingsterminaler, nødnumre og heis- og brannalarmer.

– Man kunder har i dag mobile betalingsterminaler, men også betalingsterminaler på fiber, forteller Kuraas. Også mange andre tjenester skal være flyttet over på mobile løsninger, slik som mobilt sentralbord.

Arne Kuraas i kontrollsenteret til Telenor Svalbard på Skjæringa i Longyearbyen. Her har de ansatte blant annet tilgang til webkameraer både inne i og utenfor basestasjonene.
Arne Kuraas i kontrollsenteret til Telenor Svalbard på Skjæringa i Longyearbyen. Her har de ansatte blant annet tilgang til webkameraer både inne i og utenfor basestasjonene. Bilde: Harald

En del forhold er spesielle for Svalbard.

For eksempel er det ingen på Svalbard som har trygghetsalarm. Dessuten er det helt spesielle graveforhold på grunn av permafrosten. Det er kun to måneder på sensommeren at man kan grave, og da maksimalt en halv meter ned. Men nesten alle boliger i Longyearbyen har fjernvarme, og disse traseene benyttes også til fiber. Dessuten står alle hus på påler, og mange er i kjede, noe som gjør det relativt enkelt å legge kabler under husene. Lufttrekk benyttes ikke.

Ifølge tall Kuraas viser til, har antallet kundefeilmeldinger falt kraftig etter overgangen fra kobber til fiber, til tross for at antallet kunder har vokst kraftig. Også på fastlandet er det ifølge Telenor betydelig høyere feilrate på kobbernettet enn på fibernettet.

Avansert mobilteknologi

Fastlandskablene har gjort det mulig for Telenor å tilby moderne mobiltjenester på Svalbard. Selv om det første mobilnettet ikke åpnet før i 1996, har i alle fall innbyggerne i Longyearbyen fått relativt tidlig tilgang på nye tjenester. Ifølge Telenor Norges dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, kom 3G til Svalbard i 2005 og HSDPA i 2008. LTE («4G») ble innført som et pilotprosjekt med én basestasjon i 2011.

Telenor Svalbards basestasjon ved hovedkontoret på Skjæringa i Longyearbyen.
Telenor Svalbards basestasjon ved hovedkontoret på Skjæringa i Longyearbyen. Bilde: Harald Brombach

Telenor ni basestasjoner og en rekke repeatere på Svalbard. To av basestasjonene er dieseldrevne, og basestasjonen på Skolten, verdens nordligste, er kun tilgjengelig med helikopter.

Til tross for fibertilgangen, er det på Svalbard også svært høy gjennomsnittstrafikk per bruker per måned via mobilnettet, noe diagrammet nedenfor viser. Telenor er ikke helt sikre på hvorfor det er slik, men nevner blant annet det faktum at det bare er én offentlig WLAN-sone i Longyearbyen som en potensiell årsak. Dessuten har innbyggerne i Longyearbyen som nevnt hatt tilgang til god mobildatakapasitet ganske lenge, noe som kan ha gjort dem vant til å bruke det. I tillegg besøkes Svalbard av mange turister og skip som nok også benytter disse tjenestene.

En annen faktor, som Amundsen nevner, er at det fortsatt er kommuner uten LTE-dekning, selv om LTE finnes i alle fylker.

Næringslivet

Det er selvfølgelig ikke bare privatpersoner som har kunnet nyte godt av tilgangen til fiberforbindelser og fastlandsforbindelsen. Også næringslivet har fått nye muligheter. Blant disse er Pole Position Logistics, et selskap som blant annet har ansvaret for hele logistikken til gruveprosjektet Lunckefjell, på vegne av Store Norske. Selskapet er også bakkeagent for Camp Barneo, som mange turister bruker som utgangspunkt når de drar til Nordpolen.

Daglig leder Terje Aunvik forteller at fibertilgangen har gjort det mulig for selskapet å ha servere på fastlandet, noe som har bidratt til langt bedre oppetid, men også at selskapet slipper å drifte serverne selv. Selskapet har derimot en egen utvikler som videreutvikler selskapets egenutviklede programvare.

Terje Aunvik startet sin polare karriere som hundekjører i Karasjok i 1987. I dag leder han selskapet Pole Position Logistics og næringsforeningen i Longyearbyen.
Terje Aunvik startet sin polare karriere som hundekjører i Karasjok i 1987. I dag leder han selskapet Pole Position Logistics og næringsforeningen i Longyearbyen. Bilde: Harald Brombach

Aunvik er også formann i næringsforeningen i Longyearbyen. Han mener at Svalbard har potensial til å bli den arktiske «hovedstaden», på grunn av både beliggenheten og infrastrukturen. Enkelte forskere mener at det kan bli isfritt på Nordpolen i løpet av noen tiår, og selv om dette i seg selv er bekymringsverdig, så åpner det også for nye muligheter.

Aunvik nevner skipstrafikk over Nordpolen, og muligheten til å legge fiberkabler over polen i stedet for «horisontalt».

Polar vekst

Stadig flere land har nå blitt interessert i Arktis. Ifølge Aunvik regner pussig nok også land som Kina, India, Japan, Sør-Korea og Singapore seg nå som polarnasjoner. Kina er blant annet langt frampå når det gjelder planer om utvinning av sjeldne jordarter på Grønland, hvor man har verdens største enkeltfunn. Kina har også kjøpt seg inn i islandske og russiske oljeselskaper.

For Svalbard sin del mener Aunvik at man må det som et realistisk scenario at gruvedriften forsvinner. Han sier at det derfor er viktig at blant annet Telenor holder trykket oppe, slik at man kan legge til rette for ny virksomhet.

– Båndbredde er infrastruktur så det holder, sier Aunvik, som mener ny vekst kan skje innen forskning og IT-drift.

– Jeg tror Longyearbyen vil være attraktiv for IT-folk dersom man har infrastrukturen på plass. Men det er litt vanskelig å få opp familier fordi vi mangler partnerjobber.

I den strategiske næringsplanen er et likevel planlagt 500 nye arbeidsplasser og en dobling av befolkningen. Inkludert i dette er en dobling i virksomheten til Universitetssenteret på Svalbard, betydelig utbygget havn og planer om betydelig utbygging av hotellkapasiteten.

    Les også:

Til toppen