Det er noen spennende uker vi har på nettet for tiden. Netthandelen begynner å komme i former, multimediale allianser dannes, og kapitalkrefter av alle slag ruster opp for å ta imot den tredje bølgen - altså forbrukerne. Midt i dette kommersielle sirkuset er det lett å miste nettets kanskje aller mest spennende muligheter av syne: Internett som idéenes, snarere enn varenes, torg.
Derfor er det litt deilig å kunne presentere deg for en rendyrket idé-site i dag: Polyamoury.co.uk (se peker i margen til høyre).
Dette nettstedet er i sin helhet viet idéen om å kunne leve ut kjærlighet til mer enn én person av motsatt kjønn (eller samme, for den sakens skyld) samtidig. Altså ideologisk sett et alternativ til seriemonogamiet, en mulighet til å få både i pose og sekk.
_logo.svg.png){kind=logo}
"Polyamoury" er selvfølgelig ikke noe nytt. Vi i tredveårene husker godt AAO-kollektivene på søttitallet, der såkalte "gruppe-ekteskap" ble praktisert i energisk og før-HIVsk frisinnethet. Men også dette var jo bare oppgulp. Christian Krogh, Hans Jæger og resten av Christiania-bohemen eksperimenterte med "fri kjærlighet" allerede før århundreskiftet, og for den sakens skyld går både fler-koneri og polyandri ("fler-manneri") svært så langt tilbake i historien.
Det er, med andre ord, intet nytt under solen. Men om ikke tanken i seg selv er ny, så er i hvert fall muligheten til å utbre den blitt betraktelig forbedret. Hans Jæger skrev bøker som var så dårlige at de måtte bli forbudt før borgerskapet i det hele tatt gadd å lese dem. Wenche Mühleisen måtte ty til sex med fingermaling for overhodet å komme på TV. Men nittiårenes hedonister kan ganske enkelt bruke nettet. Dermed er publikumsmassen tilnærmet ubegrenset, og viktigere: Den som formidler kan selv sette premissene for hvordan idéen skal presenteres.
Dette siste synes jeg faktisk er et veldig viktig poeng. Når noe innbyr så til de grader til tabloidisering som det å presentere en "poly" livsstil gjør, er det befriende at folkene bak nettstedet ikke har latt seg friste. Her finnes det ikke et eneste bilde, ikke en eneste pornografisk detaljskildring. Bare ideologi: Det å elske betyr ikke å eie. Det å være glad i én betyr ikke at man ikke kan være glad i en annen også.
Faktisk synes jeg dette er veldig vakkert, på mange måter. Det er vakkert fordi det er ren ideologi, ren tanke, ren kommunikasjon ... og det rene nonsens, vil nok noen si.
Det er naturligvis opp til dem. Det er som kjent et fritt land, og man kan mene hva man vil. Det interessante er at man faktisk også kan si det høyt.
I hvert fall på Internett.
