Etter at telemarkedet ble åpnet for konkurranse i 1998 har lite skjedd. Telenor sitter med en markedsandel på fasttelefonimarkedet på 92 prosent, men om en inkluderer den produksjonen selskapet gjør for andre teleselskap så kommer andelen av verdiene i fastnettmarkedet opp i hele 96 prosent.
Dette er hovedkonklusjonen i rapporten Post- og teletilsynet har utarbeidet for Samferdselsdepartementet om konkurransesituasjonen i telemarkedet ved siste årsskifte.
"Markedet domineres av Telenor, som totalt har en verdiandel av sluttbrukermarkedet på ca 92 prosent", heter det.
Årsaken til den høye markedsandelen er både høye abonnementspriser og at Telenor i praksis har full kontroll over aksessnettet og dermed sterk innflytelse på samtrafikkprisene. Abonnementsinntektene utgjør vel 33 prosent av inntektene i fastnettmarkedet, mens samtrafikkprisene er de avgifter som betales til Telenor av andre selskap for å benytte selskapets nett. I tillegg kommer inntektene fra samtalene.
Så og si alle fastnettkunder på telefoni i privatmarkedet i Norge er knyttet til Telenor, og det er bare på bedriftsmarkedet at en ser en viss konkurranse på aksessiden.
I rapporten tegnes et bilde av et fastnettmarked med sterk volumvekst i hovedsak som følge av økt Internett-bruk. Hele 86 prosent av all fastnettrafikk kommer fra andre fastnettelefoner, resten fra mobiltelefoner. Den samlede teletrafikken er i år 2000 anslått til 25,5 milliarder minutter, hvorav 6-7 milliarder minutter knyttet til Internettrafikk.
Markedsverdien på fastnettmarkedet er i 1999 og 2000 anslått til henholdsvis ca 11,8 milliarder og 12,9 milliarder.
Tilsynet skriver i rapporten at en ny teleaktør enten selv må legge en teleforbindelse til en ny abonnent eller må leie slik forbindelse fra Telenor. Markedet preges av magre rammebetingelser for nye konkurrenter, og en rekke aktører er i konflikt med Telenor med hensyn til priser og betingelser.
Et poeng som tilsynet påpeker er at når en telefonikunde velger en annen leverandør enn Telenor, mister Telenor bare deler av inntektene fra trafikken, i og med at samtaleavgiftene inkludert samtrafikkpriser utgjør 64 prosent av den samlede inntekt fra fastnettet.
Tilsynet skriver: "Effekten av at kunder "forlater" Telenor er derfor av mindre betydning for Telenors markedsposisjon enn antallet kunder isolert sett skulle tilsi."
Rapporten fra tilsynet, som har fått bistand fra Norsk Telecom til å vurdere markedet, sier at nye operatører bare i svært begrenset omfang har et aksessforhold til kunden
Tilsynet frifinner Telenors høye abonnementspriser, i det minste delvis:
"Telenors abonnementspriser har gjennom 90-årene vært høye sammenlignet med en del andre land, men dette er et resultat av at abonnementsprisene har vært subsidiert i større grad i disse landene. Minuttprisene har på den annen side vært gjennomgående lavere i Norge enn land det er naturlig å sammenligne med. De totale utgiftene for telefoni for næringsliv og privatkunder regnet per minutt er ikke høye sammenlignet med andre land. Ser vi på utviklingen i Norge fra 1998 til 1999 var det en sterk reduksjon i disse utgiftene."
Dette betyr at en generelt sett ikke har høyere priser i Norge enn andre land.
Men Post- og teletilsynet er i hele tatt tvilsom til at nye konkurrenter har klart å etablere seg som reelle aktører og konkluderer norsk telekonkurranse på fastnettet slik; "det er tvilsomt om de nye aktørene har klart å etablere noen reell konkurranse til Telenor."
Markedsandel fasttelefoni 1999:
| Telenor | 92,4 | ||
| Enitel | 1,7 | ||
| Tele2 | 3,1 | ||
| GTS | 0,6 | ||
| Facilicom | 0,5 | ||
| Global One | 0,5 | ||
| Tele 1 Europe | 0,4 | ||
| Andre | 0,8 | ||
Kilde: Post- og teletilsynet
