I USA er e-bøker en større trussel enn våpen

Mens knekkede utgaver av eksportbegrensede teknologipakker selges fritt, angriper USA et lite russisk firma som i ti dager brøt kopibeskyttelsen til et e-bokformat.

I 1998 fikk en lettere hysterisk musikk- og filmindustri en gavepakke fra USAs kongress, i form av en lov med det majestetiske navnet "Digital Millennium Copyright Act", fritt oversettbart til "årtusenets lov om kopibeskyttelse av digitalt distribuert åndsverk". Loven, gjerne omtalt som DMCA, gjør det til en forbrytelse å knekke enhver form for ordning som gir seg ut for å beskytte digitalt distribuert åndsverk mot kopiering, selv om knekkingen har til hensikt å realisere den lovbeskyttede retten til å ta personlige kopier av et åndsverk man har kjøpt et eksemplar av. Her strider nemlig DMCA mot vanlig lovgivningen om opphavsrett, slik den er i USA og i de fleste andre land.

Les også

Poenget er altså at DMCA kriminaliserer virksomhet som andre lover tillater, og at den verner om musikk- og videobransjens ønske om å forby enhver form for kopiering. Selv programvarebransjen tillater meg å kopiere CD-er til bruk i en nødssituasjon der originalene er gått tapt.

DMCA har vakt harme i mange miljøer. Vanlige brukere peker på at den bryter med deres lovfestede rett til å ta personlige kopier. Kryptografer peker på hvor ødeleggende det er for deres faglige utvikling at de gjøres til kriminelle dersom de tester ut en kopibeskyttelse. IT-bransjen peker på hvordan dette igjen hindrer den fra å utvikle blant annet stadig bedre ordninger for kopibeskyttelse - selv om den også erkjenner svakheter i selve tankegangen om teknologisk håndheving av opphavsrettsvernet.

Les også

Ingen andre land har vedtatt tilsvarende lovgivning. Å bryte en kopibeskyttelse i Norge, er bare kriminelt i den utstrekning det tas ulovlige kopier.

Nå har det gått over fire år siden DMCA ble vedtatt, og den første rettssaken er i gang. Man kunne ventet seg et frontalt angrep mot distribusjon i stor skala av knekket kopibeskyttet vare av USAs egne beryktede pirater. Man kunne tenkt seg skyts mot ligaene som kjøper opp, ikke bare digital underholdning, men også pakker med avanserte tekniske fagapplikasjoner som Bentley, Catia og mange hundre andre, for å bryte kopibeskyttelsen og selge det hele med betydelige rabatter. Mange av disse pakkene er underlagt spesielle eksportbegrensningene, utover det vanlige forbudet mot å selge dem til Irak, Cuba, Libya, Nord-Korea og den slags.

Les også

Man kunne forestilt seg at USAs rettsvesen ville prioritere sin innsats mot brutt kopibeskyttelse på grunnlag av erfaringene fra terrorangrepene 11. september i fjor, og med tanke på hvordan Osama bin Laden og Saddam Hussein kan gjøre bruk av fagapplikasjoner for alt fra rakettkonstruksjon til kjernefysikk og biovåpen. I stedet slår man til - uten å bruke DMCA - med ni års fengsel mot vanlige svindlere som solgte piratkopier av programvare som ikke distribueres med noen spesiell ordning for kopibeskyttelse.

Les også

Den første DMCA-rettssaken dreier seg om noe annet. Den er rettet mot et lite russisk firma, ElcomSoft Ltd, som i ti dager i fjor sommer la ut for salg et program som var ment å gi kjøpere av e-bøker i Adobe-formatet en anledning til å ta kopier til personlig bruk. Programmet solgte i 25 eksemplarer, til 80 dollar per stykk. Det inneholdt en ordning som sjekket at brukeren hadde en lovlig lisens til e-boken det skulle tas en kopi av. Og for ordens skyld - det er helt legitimt å kopiere en e-bok. Du skal ikke være tvunget til å kun å lese den på den PC-en eller den PDA-en du har lastet den ned til.

Les også

Dette er altså prøvesteinen for årtusenets store framskritt innen digital kopibeskyttelse.

Flere kjensgjerninger understreker hvor absurd dette er.

DMCA gjelder kun i USA. ElcomSoft er et russisk firma, basert i Moskva. Virksomheten fulgte russisk lov. Hadde ElcomSoft vært norsk og basert her i landet, ville virksomheten også vært lovlig her.

Adobe reagerte i harnisk straks de fikk rede på ElcomSoft-programmet, og forlangte at programmet ble trukket tilbake fra markedet. ElcomSoft ga seg, for ikke å ødelegge sitt forhold til det store amerikanske selskapet. Derfor ble salgstiden til e-bokknekkeren begrenset til ti dager.

Da Dmitry Sklyarov, en doktorgradstudent i kryptografi som hadde tatt på seg å lage ElcomSoft-programmet, i all åpenhet dro til det anerkjente - og fullt ut lovlige - hackerarrangementet Defcon i fjor sommer, tok Adobe kontakt med USAs føderale politi FBI, og forlangte at Sklyarov skulle arresteres - for forbrytelse mot amerikansk lov, foretatt på russisk jord der handlingen var lovlig.

FBI fulgte oppfordringen. Sklyarov satt i varetekt i flere uker. Da våknet personvernaktivistene i USA, og kryptografer verden over. Kryptografer ble advart mot å dra til USA, fordi de risikerte fengsling for handlinger begått i andre land, men som brøt bestemmelsene i DMCA. (Selvfølgelig er det ikke foretatt flere arrestasjoner.)

Etter kort tid angret Adobe seg, og trakk anmeldelsen tilbake. FBI opprettholdt likevel siktelsen mot Sklyarov, helt til for et år siden. Da gikk de med på å slippe Sklyarov fri og la ham reise ut av landet, mot at han stilte som vitne i en rettssak mot ElcomSoft.

Rettssaken mot ElcomSoft ble opprinnelig berammet til september. Den måtte utsettes, fordi Sklyarov - som altså hadde avtalt med FBI at han skulle komme til USA for å vitne i en stor og viktig rettssak - ble nektet innreisetillatelse. Heller ikke ElcomSofts administrerende direktør Alex Katalov som skulle møte som tiltalt, fikk innreisetillatelse. Det tok to måneder for det amerikanske byråkratiet å sortere denne floken.

Grunnen til at Sklyarov og Katalov ble nektet visum, var skjerpede innreiseregler iverksatt etter terrorangrepene 11. september i fjor. Dette er det eneste punktet der det ser ut til å være noen sammenheng mellom kampen mot terror og håndhevingen av DMCA - altså ikke at man søker å hindre ulovlig distribusjon av knekkede og eksportbegrensede fagapplikasjoner, men at man hindrer utlendinger fra å møte opp til sin egen rettssak.

Situasjonen gir ny innsikt i betydningen av ordtaket om å skyte spurv med kanoner. Poenget er at de sinnssyke ulvene går fri.

Hvordan gikk det så på rettssakens første dag?

Joda. Aktor Scott Frewing i San Jose i California holdt masken gjennom hele forklaringen på hvordan saken gjelder et grovt forsøk på å tjene penger på å selge et innbruddsverktøy mot programvare. Han beholdt masken da ElcomSofts advokat Joseph Burton forklarte at den samlede omsetningen var 2000 dollar, og at programmet aldri ble brukt til å framstille en eneste ulovlig kopi.

Vi får se hvor lenge han greier å holde seg alvorlig.

Til toppen