Ibistic: - Direkte netthandel er upraktisk

Næringslivet trenger markedsplasser for å handle med hverandre, mener Ibistic-sjef Robert Gjetsund som i dette leserinnlegget blåser av arbeidet for direktehandel.

I digi.nos artikkel den 26 september 2001,"Nye standarder vil avlive mellommann.com", hevder Per-Gunnar Swahn i Silverstream Norge AS at "Statskjøps kommende markedsplass for offentlig sektor og de andre norske markedsplassene går et kort liv i møte" samt at "Norske bedrifter bør tenke på at de snart kan handle direkte med hverandre".

Swahns uttalelser er upresise og direkte villedende på tre punkter:

  • For det første er WDSL eller web-services en spennende teknologi, men dessverre kun ett element, og én gangbar vei i større integrasjonsprosesser. WSDL er sammen med EBXML og UDDI teknologidrevne initiativer som ikke vil revolusjonere e-handel. Disse initiativene er kun interessante på teknisk plan. Vi snakker om en infrastruktur for kommunikasjon, ikke et generisk verktøy for å etablere kommersielle relasjoner, og det er på det kommersielle planet hovedutfordringene ligger.
  • For det andre er beskrivelsene "kort" og "snart" håpløst upresise og direkte villedende for et marked av norske bedrifter som er i startfasen for innføring av elektronisk handel.
  • For det tredje er Web Services i seg selv et nødvendig mellomledd mellom kjøper og selger. Slik sett blir Silverstreams forsøk på å avlive markedsplasser og andre mellommenn, et selvskudd.

Norske markedsplasser, med Programmet for e-handel i det offentlige som eksempel, har som målsetting å redusere virksomheters kostnader knyttet til administrasjon av anskaffelser. Dette arbeidet vil ikke være kortvarig fordi det tar utgangspunkt i praktiske erfaringer med leverandørs og kjøpers manglende modenhet for elektronisk handel.

WSDL eller andre standarder vil ikke endre denne modenheten.

Derfor er det helt urealistisk at norske bedrifter "snart" kan handle direkte med hverandre.

Faktisk er det slik at en markedsplass er en enklere og mer effektiv måte å starte e-handel på for norske bedrifter, blant annet fordi markedsplassen tar ansvaret for at integrasjonen mellom kjøper og selger finner sted.

Dette er en viktig kvalitetsikring som WSDL ikke kan avhjelpe, men som er et ufravikelig krav dersom aktørene skal få et positivt inntrykk av mulighetene knyttet til elektronisk handel. I dag er det flere norske selskaper enn Ibistic som kan tilby slike løsninger, blant andre IBX, Industream, og Oracle. Disse selskapene er trolig positive til - og støtter - utviklingen av standarder, men vi antar at de fleste også er enige med Ibistic i at løsningen for e-handel i Norge ikke består i å vente på morgendagens teknologistandarder.

Det er etter vår mening andre faktorer i tillegg til standarder som styrer utviklingen og utbredelsen av elektronisk handel mellom bedrifter. Ibistic har identifisert tre hovedutfordringer for utbredelsen av slik handel;
1) ...integrasjon mellom ulike applikasjoner
2) ...tilgjengelighet av elektronisk innhold, og
3) ...brukeradopsjon.

Disse elementene er hver for seg absolutte forutsetninger for kvalitativ og kvantitativ god elektronisk handel, men kun dersom alle tre er tilstede vil man oppnå et betydelig transaksjonsvolum og dermed effektivisere handelsprosessene.

Integrasjon mellom ulike applikasjoner, som for eksempel mellom kjøpers økonomisystem og en leverandørs ordresystem, er en kompleks oppgave. I dag brukes blant annet EDI-standarden EDIFACT til slik integrasjon, men dette er en tidkrevende integrasjon som baseres på én-til-én-forbindelse mellom kjøper og selger. Når en større norsk bedrift gjerne har ti tusen leverandører i sin reskontro, sier det seg selv at slik integrasjon vil gå sent og bli uforholdsmessig kostbar. En markedsplass tilbyr én til mange forbindelse for både kjøper og selger og er derfor en dramatisk mer effektiv måte å gjennomføre integrasjonen på for begge parter.

Tilgjengeligheten av elektronisk innhold er den andre viktige forutsetningen som må være oppfylt for å sikre mange elektroniske transaksjoner. Vår erfaring på dette området er at leverandørmarkedet ikke alene er i stand til å tilby kvantitativt og kvalitativt godt nok innhold, og at det kun er en meget liten andel av en bedrifts anskaffelsesbehov som kan dekkes ved hjelp av elektroniske varekataloger i dag. Dette er et forhold som skyldes manglende interesse for å investere i en ny salgskanal for leverandørene.

Vi tror det vil være en sterk korrelasjon mellom leverandører som satser på e-handel og leverandører som har sett potensialet for besparelser, mens leverandører som kun ser truslene knyttet til omsetning vil forbli passive fremover. Etablering, tilrettelegging og vedlikehold av elektronisk informasjon krever dessuten ofte ekstern kompetanse og vil derfor i flere år fremover være et område hvor leverandørene ikke kan forventes å bidra tilstrekkelig på egen hånd.

Brukeradopsjonen, og da spesielt kjøpers, er den tredje forutsetningen for suksess med e-handel. En overgang til nye prosesser og ny teknologi er en krevende oppgave som ingen standard alene kan løse. Vår erfaring er at det beste resultat oppnås når man tar hensyn til eksisterende prosesser og innfører synlige og verdiskapende tiltak trinn for trinn.

Slik kan man bygge bro mellom dagens løsninger og fremtidens ved hjelp av ny teknologi. Endringen må skje på kjøpers premisser og den investeringen kjøper må ta, må stå i fullt forhold til den gevinst som kan realiseres på kort sikt. Kun da vil markedet modnes på en måte som gir tillit og stimulans til ytterligere vekst.

Norsk næringsliv generelt, og ledelsen og styrene spesielt, har et ansvar for å øke produktiviteten i sine bedrifter. Det er nå på tide at disse kjenner sin besøkelsestid og fatter interesse for mulighetene som ligger i elektronisk handel. Det gjelder å samle erfaring og kompetanse slik at man kan ta beslutninger på korrekt grunnlag for sin bedrift. Slik erfaring kan oppnås i dag uavhengig av teknologi og det er derfor en dårlig, for ikke å si verdislettende, løsning å vente på fremtidige teknologistandarder.

Til toppen