Ibistic villeder om Web Services

Adm.dir. Robert Gjetsund i Ibistic mener SilverStream villeder når vi sier at den statlige markedsplassen ikke har livets rett. Vi har full forståelse for at Ibistic, som snart er alene om å ville levere markedsplassen, ikke deler vårt syn. Likevel ønsker vi å forklare hvorfor vi ikke kjenner oss igjen i Gjetsunds beskrivelse.

SilverStream mener Web Services vil ha meget stor betydning for utbredelse av e-handel. Ikke på grunn av teknologien alene. Like mye på grunn av kreftene bak den. Faktisk er ikke Web Services en teknologi som sådan, det er mer en konvensjon. De største aktørene i markedet har blitt enige om en måte å bruke forskjellige Internett-teknologier på for at datasystemer skal kunne finne hverandre, opprette kontakt og utveksle informasjon ved hjelp av Internett. Tilsynelatende virker det også som Ibistic AS langt på vei deler vårt syn. Om e-handel sier Gjetsund selv i sin artikkel blant annet at : "Ibistic har identifisert tre hovedutfordringer for utbredelsen av slik handel:

1) ...integrasjon mellom ulike applikasjoner,
2) ...tilgjengelighet av elektronisk innhold, og
3) ...brukeradopsjon."

Web Services er nettopp en mekanisme for integrasjon. Web Services øker tilgjengeligheten til elektronisk innhold (ved å integrere kilden, ikke kopiere innholdet fra kilden til sentral database) og stimulerer brukeradopsjon fordi innholdet presenteres gjennom eksisterende systemer.

Det er antagelig dette Gjetsund og Ibistic har størst problemer med; - at Web Services legger til rette for e-handel uten mellommenn. Transaksjonen kan utføres direkte mellom de to handlende partene, noe som betyr at rollen til mellommannen reduseres til en oppslagtavle, eller et torg, der man annonserer tjenestene sine. Omtrent slik mesteparten av handel fungerer utenfor datamaskinene, med andre ord.

I SilverStream erkjenner vi at "noe stort" er i prosess. Fordi Gartner og Forrester og andre spår det samme (se f.eks "Mot et nytt teknologisk gjennombrudd", Arild Haraldsen, digi.no, 2.9.2001). Men kanskje spesielt fordi alle aktører i IT-bransjen ser ut til å være enige om dette "noe". Det er historisk når hele bransjen adopterer de samme konvensjoner. Barrierer av proprietære standarder, plattformer, programmeringsspråk og annet, brytes ned, og plutselig kan alt snakke med alt. For godt til å være sant? Nei, da - faktisk nærmere enn du tror.

Web Services er ikke "hokus pokus". Faktisk er det en samling med "aldrende" (les modne) standarder som man har blitt enige om å bruke på en spesiell måte.

Web Services er i hovedsak 3 ting:
1) konvensjoner for hvordan funksjoner kan nåes uavhengig av programmeringsspråk, operativsystem, maskinvaretype og geografi (kalles SOAP, eller Simple Object Access Protocol),
2) formelle beskrivelser av disse tjenestene (WSDL - Web Service Description Language), og...
3) en generell ("universal") måte å lagre disse beskrivelsene ("description") på slik at de kan 'oppdages' ("discover"), og være grunnlag for integrasjon ("integration") (=UDDI).

Genialt? Ja, og enkelt.

Det er 100 prosent XML, og transporteres av HTTP-protokollen, - den samme som den siden du nå leser i en nettleser. IBM, Microsoft og Ariba, som er det rettmessige opphavet til spesifikasjonene, har gjort en fremragende god jobb i å sette veletablerte standarder inn i en ny kontekst. Og så ble hele greia overlatt til en leverandør-nøytral institusjon - W3C (World Wide Web Consortium).

Det skaper muligheter for alle til å lage produkter som kan utnytte disse nye konvensjonene. Uten å skrive en linje kode kan forretningsfunksjoner implementert på stormaskiner (SNA-3270/CICS RPC) tilgjengeligjøres som en Web Services på minutter. Det samme kan gjøres med SAP, AS/400 (5250) eller "gamle" UNIX VT-xxx baserte løsninger. Vi kan sitte på en JMS-kø eller EDI-transaksjon, en SQL-database eller flate filer. Og produserer Web Services. Vi kan publisere WSDL-er til egen eller offentlig UDDI-server, generere SOAP-klienter fra "fremmede" WSDL'er. På sekunder.

Denne gangen er det ikke teknologien som begrenser mulighetene, - det er evnen og viljen. Problemet er at begge deler (altså evnen og viljen) begrenses sterkt av at døende monolittiske markedsplasser gies kunstig åndedrett.

Til toppen