Dette skal være første gang noe IBM-selskap er kjent skyldig i kriminelle handlinger. Selskapet må betale en bot på 8,5 millioner dollar, tilsvarende maksimalsatsen for brudd på lovene om eksportkontroll. Det ble ikke fremmet bevis om at IBMs amerikanske ledelse var klar over det ulovlige salget til den russiske regjeringen.
IBM Moskva sendte en søknad til amerikanske myndigheter om å få innvilget eksportlisens. Søknaden ble avslått. Ifølge en lengre undersøkelse gjennomført i fjor av New York Times-journalistene Jeff Gerth og Michael R. Gordon ble kjøpsforspørselen gjenstand for diplomatisk oppmerksomhet under forhandlingene i 1995 og 1996 om en kjernefysisk prøvestansavtale. Russiske myndigheter skal ha fått inntrykk av at amerikanerne ville gi en slags uformell eksporttillatelse forutsatt at de skrev under på avtalen og at handelen ikke ble kjent.
Når IBMs sentrale ledelse ble klar over at det russiske datterselskapet hadde "organisert" leveransen trass i at det ikke forelå noen eksporttillatelse, inngikk man et nært samarbeid med myndighetenes etterforskere for å kartlegge nøyaktig hva som var skjedd. Et av målene var å få russerne til å levere maskinene tilbake. Dette har ikke lykkes, trass i at visepresident Al Gore tok opp saken direkte med russiske myndigheter under sitt siste besøk i Moskva.
_logo.svg.png){kind=logo}
De 16 arbeidsstasjonene skal befinne seg i Arzamas-16, en lukket by viet militær forskning. IBM vet ikke hvor supermaskinen er, men skal føle seg rimelig sikker på at den ikke er i Arzamas-16.
En tilsvarende og samtidig leveranse av datamaskiner fra Silicon Graphics er fortsatt under etterforskning. I dette tilfellet benekter Silicon Graphics at noen representant for selskapet skal ha handlet ulovlig.
