ANALYSER

IBM troner stadig på superdatatoppen

En ny oversikt over verdens kraftigste datamaskiner ble publisert onsdag. IBM dominerer på toppen.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
29. juni 2006 - 09:38

Den 27. utgaven av Top500-listen over verdens raskeste superdatamaskiner ble publisert i går under International Supercomputing Conference (ISC2006) i Dresden, Tyskland.

Førsteplassen okkuperes fortsatt av BlueGene/L-systemet som er utviklet i fellesskap av IBM og det amerikanske energidepartements National Nuclear Security Administration (NNSA). Systemet er installert ved energidepartements Lawrence Livermore National Laboratory i Livermore, California.

Også i de tre foregående listene har BlueGene/L-systemet ligger på første plass. Det har oppnådd ytelsesmålet 280,6 TFlop/s i Linpack-testen og er fortsatt det eneste som leverer mer mer enn 100 TFlop/s. Det er ikke ventet at systemet vil bli dyttet nedover på listen med det aller første.

Også maskinene på andre og tredjeplass er bygget av IBM. Begge er installert i USA. I tillegg ligger et tysk IBM-system på åttende plass. Totalt er 48,6 prosent av systemene på listen laget av IBM. På andre plass ligger HP med 30,8 prosent av systemene.

På femteplass ligger det kraftigste, europeiske systemet, Tera-10 - NovaScale 5160, laget av Bull for Commissariat a l'Energie Atomique (CEA). Dette har en ytelse på 42,9 TFlop/s og er basert på 8704 Itanium2-prosessorer og er sammenkoblet med Quadrics.

Siden listen som kom ut for et år siden, er 158 systemer blitt skjøvet ut av nye og kraftigere systemer. Dette er et noe lavere tall enn for de to foregående listene, men vekstraten på den gjennomsnittlige ytelsen er fortsatt stabil og i forkant av Moores lov, skriver TOP500.Org i en pressemelding.

Den gamle mesteren, NECs Earth Simulator, som lå på toppen fem lister på rad, ligger nå på tiende plass med en ytelse på 35,86 TFlop/s. BlueGene/L dyttet den ned fra toppen i november 2004.

Bortsett fra Earth Simulator (Super-UX) og IBM pSeries-systemet (AIX) på tredjeplass, benytter alle de ti raskeste systemene Linux som operativsystem. Det raskeste Mac OS X-systemet finnes på 21. plass, det raskeste Windows-systemet (Windows Compute Cluster Server 2003) finnes på 130. plass.

301 av de 500 systemene er basert på prosessorer fra Intel, hvorav 118 er basert på EM64T-baserte prosessorer. Bruken av AMDs Opteron vokser fra 25 systemer fra et år siden til 81 nå.

298 av systemene er installert i USA, mens 83 finnes i Europa. For et halvt år siden var 100 av systemene på listen europeiske. Derimot er det blitt flere asiatiske systemer på listen. 93 av systemene er nå asiatiske, mot 66 for seks måneder siden.

Det svakeste systemet på listen har en ytelse på 2,03 TFlop/s. For et år siden var det tilsvarende tallet 1,17 TFlop/s. For å være med i topp ti-delen av listen, må systemene som nevnt ha en ytelse på 35,86 TFlop/s eller bedre. For et år siden var kravet 4,71 TFlop/s.

Sammenlagt har alle de 500 systemene på listen en ytelse på 2,79 PFlop/s, sammenlignet med 1,69 PFlop/s for et år siden.

Hele 365 av systemene regnes som klynger. Av disse benytter 255 Gigabit Ethernet som medium for sammenkobling, mens 87 benytter Myricoms Myrinet.

Storbritannia er nå det landet i Europa med flest plasseringer på listen, 35 systemer mot Tysklands 17. For et år siden var Tyskland på topp med 40 systemer, mot Storbritannias 32 systemer.

På den offisielle listen finnes det ingen norske systemer, men det betyr trolig bare at ingen norske er blitt meldt på. Klyngen til Electromagnetic Geoservices i Trondheim skal ha en ytelse på 7,2 TFlop/s, noe som holder til en 62. plass på listen. NTNU fikk i mai et IBM System p5 som skal kunne levere 7,5 TFlop/s, noe som egentlig holder til en 59. plass på listen.

Hele Top500-listen er tilgjengelig på denne siden.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.