IBMs superdata er den «grønneste»

Green500 tar listen til Top500 og rangerer dem etter ytelse per strømforbruk.

En del av miljøet rundt verdens kraftigste superdatamaskiner har siden 2001 vært opptatt av å motarbeide utviklingen der framskritt innen ytelse medførte enda større økninger innen bruk av energi. (Se Supercomputing in Small Spaces.)

Et viktig gjennomslag kom i april 2005 da IEEE organiserte et eget seminar om energibevisst tallknusing og lot initiativtakeren til «Supercomputing in Small Spaces», Wu-chun Feng, holde hovedinnledningen. Da begynte ballen å rulle for alvor, og i desember 2007 ble den første Green500-listen presentert. Her ble alle tungregneanleggene fra Top500-lsten rangert etter et nytt måltall, ytelse delt på strømforbruk, det vil si flops/watt.

Den nyeste Green500-listen rangerer superdatamaskinene fra den nyeste Top500-listen som kom i juni.

Den øvre delen av denne listen domineres av IBM BladeCenter med prosessoren PowerXCell, og av Blue Gene/P. Den første ikke-IBM-maskinen er en SGI-maskin til det franske oljeselskapet Total, på 17. plass. Så kommer to SGI-maskiner til, på delt 41. plass.

Det mest oppsiktsvekkende er at verdens kraftigste superdatamaskin, IBMs BladeCenter/PowerXCell-baserte «Roadrunner» ved Los Alamos National Laboratory til USAs energidepartement, ikke bare er verdens første maskin over 1 petaflops. Den er også den tredje mest energieffektive superdatamaskinen i verden. Bare to langt mindre PowerXCell-maskiner er mer energieffektive.

Av de ti maskinene som topper Top500-listen, er fem fra andre leverandører enn IBM. Den kraftigste av disse, en Opteron-basert SunBlade x6430 fra Sun, er verdens fjerde kraftigste, og er rangert på 283. plass av Green500. Mens petaflops-maskinen til IBM leverer 437,43 megaflops/watt, yter Sun-maskinen 59,16 megaflops/watt.

Cray-maskinen på femte plass i Top500, leverer 56,47 megaflops/watt. HP-maskinen til Tata i India er verdens niende kraftigste, men kommer på 154. plass i Green500 med 93,6 megaflops/watt.

Dette er de ti «grønneste» supermaskinene i verden:

Til toppen