Ikke fullt så rosenrød datahistorie likevel?

Gamlekara i den norske databransjen satte hverandre stevne torsdag, i et datahistorisk rendezvous som konkluderte med at det kanskje ikke var fullt så rosenrødt og trivelig i gamle dager likevel.

- Det var en morsom tid, minnes Thomas Hysing, som bygget Norges første elektroniske regnemaskin NUSSE i 1951. Fem år seinere ble NUSSE plattformen for Norges første interaktive dataspill.

Maskinen står i dag på Teknisk Museum i Oslo, utstilt men uvirksom. Museet var i går rammen for en IT-historisk rundbordskonferanse i regi av Den Norske Dataforenings avdeling Østlandet.

En håndfull veteraner satt i panelet. Andre veteraner satt i salen - og debatterte til ordstyreren blåste av, tretti minutter på overtid.

En av foranledningene til rundbordskonferansen, er den nye boka til Arild Haraldsen.

(Se artikkelen Fornøyelig ferd gjennom datahistorien.)

Fra panelet, fra venstre:Rolf Nordhagen (professor, tidligere sjef for EDB-senteret ved Universitetet i Oslo), Magne Lein (ordstyrer), Arild Haraldsen (forfatter av boka Den forunderlige reisen gjennom IT-historien), Jan Rune Holmevik (historiker), Thomas Hysing (pensjonert konstruktør), Kristen Nygaard (professor).

En annen er at DND allerede nå forbereder sitt femtiårsjubileum i 2002.

En tredje er ønsket om å oppmuntre til ytterligere historiearbeid rundt norsk informasjonsteknologi.

- Vi prøver blant annet å få til et samarbeid med NRK, sier formann i DND Østlandet, Nils Petter Sundby. - Håpet er at det skal bli en fjernsynsserie med norsk IT-historie som tema.

Den tidlige norske IT-historien er godt kjent og lite kontroversiell. Thomas Hysings NUSSE (norsk universell siffermaskin, selvstyrt, elektronisk) er så historisk at flere av de andre veteranene husket selv hvordan de sto i kø for å slippe til, da den NIM-spillende maskin sto til disposisjon under publikumsdagene på Blindern i 1956. Den var en ekte programmerbar datamaskin som kunne foreta opptil 100 regneoperasjoner per sekund, manna fra himmelen for datidens Fourier-transformerende astrofysikere.

Men fra 1960-tallet trengs det mer avklaring. Deltakerne selv oppfatter det slik at omfanget av det norske bidraget til den globale IT-utviklingen er undervurdert, kanskje spesielt her hjemme. Hva det største bidraget er, er det liten tvil om. Det er Simula, det objektorienterte programmeringsspråket som Kristen Nygaard og Ole Johan Dahl - begge var til stede - utviklet tidlig på 1960-tallet og reviderte ganske grundig i 1967. Nygaard mente at flere bidragsytere til prosjektet fortjener oppmerksomhet, og siterte flere navn for å understreke at det dreide som om gruppearbeid i et bredt miljø. Hva Simulas bidrag grunnleggende sett besto, trenger også mer debatt. Professor Knut Skog fra Universitetet i Tromsø mente at det viktige ikke var selve språket, men den utviklingsfilosofien som ligger bak objekt orientering.

Norges historiske forhold og bidrag til Internett krever også å diskuteres mer. Noe av historien kan føres tilbake til EDB-senteret på Blindern, mens noe hører hjemme på Kjeller, hos Forsvarets forskningsinstitutt. Miljøene har hver sin talsmann i henholdsvis Rolf Nordhagen og Yngvar Lundh - begge var til stede. Grovt sett kan man kanskje si at Nordhagen legger vekt på den tjenesteorienterte innstillingen som preget EDB-senteret, mens Lundh er den som sørget for den første koplingen mellom et norsk nett og det amerikanske ArpaNet.

Norsk Data er også et historisk problem. Konsernets tidligere tekniske direktør Tor Alfheim var til stede og forklarte hvorfor han mener at konsernet døde fordi det ble for stort og for konsentrert - og for uvillig til å avlegge knopper og la dem vokse til uavhengige selskaper. Han polemiserte mot forfatter Arild Haraldsens oppfatning av at ND døde fordi det ikke hørte på kundene.

- Vi hørte for mye på kundene, sa Alfheim. - Det var fordi vi hørte på kundene at vi blant annet gjorde noe så tullete som å legge en ND-maskin inn i en PC, slik at brukeren kunne veksle mellom [NDs proprietære operativsystem] Sintran og MS-DOS.

Kristen Nygaard poengterte gjentatte ganger under debatten at framstillingene av Norges IT-historie hittil har vært for harmoniske.

- Det er mye mer ubehagelig råstoff som må på plass. Det var harde stridigheter. Vi som var med må skrive våre historier. Så er det opp til profesjonelle historikere å gjøre historiene våre til historie.

Til toppen