Ikke hør på Dagbladet, Petersen

"Ikke minst Ap og Høyre må se seg tjent med at Bondevik går og Jagland kommer nå, halvannet år før stortingsvalget", skrev Dagbladet på lederplass dagen etter at fusjonsfiaskoen var et faktum. Nærmere en kortslutning går det ikke an å komme. Verken Arbeiderpartiet eller Høyre er tjent med å gå på regjeringsjakt på fusjonssaken - i hvert fall ikke om partiene ønsker å gjøre det godt ved neste valg.

Det er kun ett parti på Stortinget som har grunn til å stå oppreist etter sammenbruddet i Telia/Telenor-fusjonen: Kristin Halvorsen og Sosialistisk Venstreparti var mot fusjonen fra dag én, mens den øvrige opposisjonen jevnlig opptrådte som Hermansens servile klakører.

De ivrigste klappsalvene dundret fra Høyre-benken, med partileder Jan Petersen og finanspolitisk talsmann (her er det lov å le) Per-Kristian Foss i spissen. Og Arbeiderpartiets representanter var heller ikke tunge å be da Hermansen foldet sine hender og ba sine partivenner om litt sympati etter at daværende samferdselsminister Odd Einar Dørum stoppet det første fusjonsforsøket mellom Telia og Telenor i januar 1998.

Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland, Jan Petersen, Per-Kristian Foss og Frp-leder Carl I. Hagen kom umiddelbart fram i TV-ruta, der de hoderystende konstaterte at "Regjeringen har fattet en gal beslutning i denne saken". Opposisjonen virket overraskende godt orientert om fusjonsprosessen allerede da nyheten sprakk i Dagsrevyen, og i ettertid kom det da også frem at Hermansen hadde sørget for at lederne for de største opposisjonspartiene ble informert om de brutte fusjonsplanene før regjeringen fikk anledning til å orientere Stortinget.

Det gikk som det måtte gå - i hvert fall for en Bondevik-regjering som mer enn noe annet ønsket å bli værende på sine vaklende taburetter: Landets leder bøyde seg for opposisjonens press og lot Telia/Telenor gå en ny runde.

Resultatet ble inngåelsen av en ny forlovelse mellom Norges og Sveriges statlige televerk den 1. april i år, hvoretter EU i september ga sin velsignelse til ekteskap.

Siden har hele verden vært tilskuere til en telepolitisk live-versjon av Les Misèrables. Den tragikomiske forestillingen kulminerte torsdag denne uken med at fusjonen brøt sammen - hovedsakelig på grunn av ulik forståelse (og oversettelse) av stemmerettsreglene i den anglosvensknorske aksjonæravtalen.

Det fikk Arbeiderpartiets Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til å fråde om "dårlig håndverk" fra samferdselsminister Dag Jostein Fjærvolls side. Og en statsministerkåt Thorbjørn Jagland fulgte opp med, til ham å være, usedvanlig klar tale - blant annet med utfall som ga bud om at regjeringens håndtering av saken var direkte "skadelig for norske interesser".

Til disse to kan det være på sin plass og minne om at Arbeiderpartiet, ved vår venn den famøse minibusseieren Schjøtt-Pedersen, under stortingsbehandlingen av fusjonssaken så sent som i juni i år, ettertrykkelig gjorde det klart at avtalen mellom Telia og Telenor var "kommet i stand på tross av regjeringen og ikke på grunn av den".

Nei, nettopp.

Fusjonsfiaskoen er med andre ord ikke bare regjeringen Bondeviks fiasko, men minst like mye Arbeiderpartiets og den øvrige opposisjonens fiasko.

Victor Hugo kunne ikke gjort det mer elendig.

Dette er også ansvarlig redaktør Steinar Hanssons poeng i dagens treffsikre kommentar i Dagsavisen, der han slår fast at Regjeringens brøde ikke er at den har drevet med lureri, men er blitt lurt selv:

"Regjeringen har vært for godtroende. Men Stortinget har selv godtatt avtalene for fusjonen, og man har vært godt informert underveis. Dermed er hele det politiske miljøet tatt med buksene nede", skriver Hansson, som legger til at det er Høyre og Fremskrittspartiet som har opptrådt aller mest naivt i denne saken:

"De nektet til og med å være med på en komitémerknad som understreket at sammenslåingen skulle være basert på lik innflytelse og likeverdighet. Stortinget og regjeringen undervurderte at ledelsen i Telia, med den svenske regjeringen i ryggen, hadde andre hensikter med fusjonen enn nordmennene. Stilte man spørsmål om de norske interessene var tilstrekkelig ivaretatt, ble man sågar stemplet som åndspygmé eller en idiot som ikke skjønte noen ting. Utfallene kom fra både regjering og opposisjonshold", erindrer Dagsavisens redaktør.

Han har rett.

Det blir spennende å se om Jan Petersen innser at det beste for ham og Høyre er å ta selvkritikk for sin tidligere behandling av fusjonssaken. Dersom han mot formodning ikke gjør det, så bør han i det minste ta inn over seg at flertallet av det norske folk er av den oppfatning at svenskene må ta hovedansvaret for at fusjonen gikk i vasken. De norske velgerne vil neppe akseptere at Petersen bidrar til å kaste en populær statsminister til fordel for en upopulær en - og i hvert fall ikke på en sak der folk flest mener uredelige svensker har mer skyld enn en kranglevoren postkasse-eier fra Nord-Norge.

Jeg skal gi Dagbladet rett i én ting: Det eneste den svenske og norske regjering har ære av i fusjonssaken, er at de er blitt enige om å avstå fra rettssak, voldgift og gjensidige anklager.

God helg.

For den historisk interesserte:
Her finner du alt om telefusjonen
Til toppen