Ikke lenger penger i boks

Den tid er over da poden snek seg ned i den røde telefonkiosken for å ringe sin utkårede en sen høstkveld. Nå sender han tekstmeldinger på mobilen. De telefonkioskene som fremdeles står der ute er ikke lenger lønnsomme, men deres "samfunnstjeneste" kan komme til å vare i mange år ennå.

Telenor tjener ikke fem øre på de tradisjonelle telefonkioskene. På grunn av selskapets konsesjonsplikt blir de fleste telefonene likevel stående, selv om mobiltelefonen har mye boksemat på samvittigheten.

- De siste to årene har vi likevel fjernet en del telefonbokser som var lite brukt, sier daglig leder for betalingstelefoner i Telenor, Ronny Engen til digi.no.

Bruken av telefonbokser har falt hvert år de siste årene med mellom 10 og 15 prosent, men fallet har vært størst i 1999. I år håper han på en viss utflating i nedgangen.

Engen leder et av Telenor-selskapene som ikke leverer fete overskudd til konsernet hvert år. Telefonboksene må nærmest ses på som en ekstraservice, riktignok pålagt.

- Vi må ta hensyn til konsesjonsplikten vår, men vi kan fjerne automater som nesten ikke er i bruk. Nå bytter vi dessuten noen av de eldste korttelefonene med nye kombinerte telefoner som både tar telekort, mynt og kredittkort.

Engens avdeling håndterer i dag vel 12.300 telefonautomater på offentlig grunn, i tillegg til 8.000 sykehustelefoner. Dette tilsvarer rundt 70 prosent av markedet.

Et av de største problemene som Engen sliter med er hærverk på myntautomatene. Derfor vil alle gjenværende 2000 myntautomatene i løpet av de neste to årene bli erstattet med nye telefoner, som oftest av kort-telefoner men også av kombinerte mynttelefoner. Allerede er 5600 av automatene kort-telefoner, og Engen regner med å sette ut 4000 nye telefonautomater i løpet av de neste par årene.

Engen har også bedrifter som betaler for å få satt opp telefonautomater hos seg, som for eksempel campingplasser som setter opp bokser for sine overnattingsgjester.

- Blant annet fordi en da venter å få tilgang til ny teknologi som gjør det mulig å kjøpe andre tjenester i telefonkiosken enn bare tellerskritt, sier Engen og peker på muligheten til å kunne lade opp RingKontant-kortet til mobiltelefon direkte fra telefonboksen.

Og nettopp mobiltelefonen har tatt knekken på telefonautomatene som en inntektskilde for Telenor. Nå er jobben i praksis å unngå å tape penger. Engen opplyser at avdelingen for betalingstelefoner, som det heter i Telenor, regner med å levere et break-even resultat.

Han ser på ungdom som en av sine viktigste kundegrupper, selv om det er nettopp denne gruppen som har kastet seg på RingKontant-bølgen og kjøpt seg egne telefoner.

- Jeg tror mange ungdommer har blitt prisbevisste etter at de har kjøpt egne mobiltelefoner, og bruker telefonboksene til å ringe opp andre mobiltelefoner.

Og prisen er heller ikke hva den var, selv om du betaler mer for tellerskrittet kjøpt i en automat, sammenliknet med ringeminuttene du får hjemme.

Bruker du et telekort ender prisen på 23 øre per minutt på kveldstid og 35 øre på dagtid, med en startpris på 1,4 kroner. Engen sier det koster mer med en myntautomat, blant annet for å kompensere for hærverket og arbeidet med å tømme automatene. Men samtidig gir boksene en viss kvantumsrabatt når samtalene blir lange.

Og telefonboksene som er i bruk blir stående, med noen unntak. Engen sier at når folk stiller opp for "boksen sin", som en gjorde i bygda Bjørke for to år siden, er det større sjanser for at boksen overlever. Og det gjør noen andre også av de røde klassiske telefonkioskene, etter en egen verneplan som sikrer nesten evig lov for et par hundre av de eldste telefonboksene.

Til toppen