Ikke peiling?

Debattsystemet til digi.no gikk varmt etter at avisen skrev om peiling av danske TV-pirater. La oss skru opp temperaturen ytterligere - sånn for sikkerhets skyld...

Det har vært interessant å følge diskusjonen etter at digi.no skrev om peiling av danske TV-pirater. Nå har jeg ikke tenkt å spekulere i hvilke metoder TV-distributørene kan tenkes å bruke i praksis, men jeg faller for fristelsen til å kommentere diskusjonen. Det kan være en interessant øvelse i forbindelse med sikkerhet.

En del av diskusjonen har dreid seg om hvor kostbart utstyr som kreves for å peile en satellittmottager, og praktiske problemer med å gjøre krysspeiling.

Det er en interessant problemstilling, men vent litt. Er antennen eller mottageren det mest fornuftige punktet å peile seg inn på? Glem ikke at det er snakk om et system med flere komponenter. For å vurdere sikkerheten må man se på hele systemet og deretter vurdere hva som er det svakeste punktet.

Det er tvilsomt at satellittmottageren eller antennen er de svakeste punktene i systemet. I tillegg er det kanskje et lite poeng at det heller ikke er forbudt å motta de frekvensene som har kodet signal. Det er bare mistenkelig, for hvorfor skal man nå motta et signal man ikke kan dekode?

En annen innfallsvinkel er å lete etter folk som faktisk dekoder signalet. I de fleste tilfeller dreier dette seg om folk som ser på fjernsyn. En TV-skjerm gir fra seg langt mer elektromagnetisk stråling enn mottageren, både som lys og radiobølger.

Det er ikke vanskelig å plukke opp signalene fra et vanlig fjernsynsapparat. Hvor lett ble offentlig kunnskap da nederlenderen Wim van Eck publiserte en rapport om avlytting av skjermer i 1985. Samme år hadde programmet Tomorrow's World på BBC et innslag hvor de van Eck brukte en varebil med en 10 meter høy teleskopantenne for å demonstrere teknikken.

Om innslaget ga inspirasjon til humoristiske sketsjer om lisenskontorers peiling av tyvtittere vet jeg ikke.

Van Eck brukte ikke akkurat kostbart utstyr, og tilnavnet teknikken har fått er van Eck phreaking. Denne kan også benyttes for å avlytte skjermer knyttet til datamaskiner.

Nå er det slik at det ofte er så mange skjermer at det kan være vanskelig å peile eller plukke ut hver enkelt. Problemet er ikke uløselig, men jeg har ikke tenkt å analysere meg til bunns i denne kommentarartikkelen. De som er interessert i å lese om nye anvendelser av van Eck phreaking kan lett søke seg fram til stoff om dette på nettet. Det er også viktig å få med seg at den form for avlytting som er beskrevet høyst sannsynlig er ulovlig.

Poenget jeg vil understreke er at det er viktig å se på hele systemet for å finne de svakeste punktene. Hva som er teknisk mulig er kan være en faglig interessant diskusjon, men i praksis er det minste motstands vei som er mest interessant.

Om du i tillegg bruker et vanlig trådløst tastatur på en PC hjelper det ikke med brannvegg i nettet dersom noen ønsker å avlytte akkurat din datamaskin, men for de fleste av oss er det lite sannsynlig at vi blir avlyttet på en såpass avansert måte.

For lisensjegere på jakt etter tyvtittere er det nok mye enklere å se etter antenner på et tak, det karakteristiske fjernsynslyset fra et stuevindu eller lyden fra et fjernsynsprogram utenfor døren til en leilighet enn å bruke elektronisk peileutstyr. Målet med en slik kontroll er ikke å ta absolutt alle, men å ta mange nok.

Jeg får enda en gang understreke det jeg har nevnt flere ganger. Jeg har ikke peiling på hvordan TV-distributørene har tenkt å finne fram til dem som bruker piratkort. Min kommentar leder inn på et sidespor hvor jeg reflekterer over temaet sikkerhet.

Til toppen