IKT-bedrifter bremses av lite IT-forskning

Manglende forskning er et større problem for norsk IT-industri enn høye lønnskostnader, mener bransjen selv.

Norge skriker etter innovasjon, men samtidig kutter Telenors, Sintef og Norsk Regnesentral i sine forskerstaber for tiden.

I dag bruker Norge 1,8 prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning og utvikling. De andre nordiske landene ligger langt foran. Sverige bruker 4,3 prosent.

Ifølge Norges Forskningsråd må Norge i 2005 bruke 8,5 milliarder kroner mer på forskning og utvikling (FoU) for å komme opp på samme BNP-andel som gjennomsnittet i OECD.

– Mange mener Norge allerede ligger godt an når det gjelder det offentliges satsing på forskning. Men over flere år har den offentlige innsatsen vært enda større i land som Finland, Sverige, USA, Korea og Tyskland. Det nyter disse landene godt av nå, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges Forskningsråd.

To tredjedeler av norske IKT-bedrifter mener manglende forskning og utvikling er den mest dempende faktoren for større satsing i Norge. Det går fram av ferske tall fra NHO.

Abelias medlemmer vurderer dette som et større problem enn høye lønnskostnader. Abelia organiserer IKT-bedriftene i NHO.

– Lønnsnivået er det ikke så mye å gjøre med. Vi kommer til å forbli et høykostland fremover. Derfor må vi satse på forskning og utvikling og konkurrere i høykostmarkedet, sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia til nyhetsbyrået Newswire.

Han mener norske bedrifter må fremstille produkter som lavkostland ennå ikke kan lage, og ha smartere produksjonsprosesser enn konkurrentene.

I fjor ble det brukt 27 milliarder kroner på forskning i Norge. Det offentlige bidro med litt over halvparten.

Den norske BNP-andelen til forskning øker imidlertid sakte, men sikkert. I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen blant annet å styrke petroleumsforskningen med 113 millioner.

Flere internasjonale undersøkelser viser at norske skoleelever er dårligere i realfag enn noen gang. Det bekymrer også Abelia.

– Realfagene er grunnlaget for det meste av teknologiforskning. Derfor er det svært gode grunner til å ta resultatene fra elevundersøkelsene alvorlig. Hvis ikke, kommer viktig forskning som i dag foregår i Norge til å skje andre steder i fremtiden, sier Chaffey.

Abelia har blant annet foreslått avskriving av studielån til nyutdannede realfaglærere som tiltak for å hindre stort underskudd av realfagutdannede i fremtiden.

Etter et par år med nedgang, peker pilene for norsk IKT oppover igjen. Men flere bedrifter har også øynene rettet mot utlandet. I NHOs økonomibarometer svarer 62 prosent av IKT-bedriftene at investeringene vil øke mer i utlandet enn i Norge.

– Det er viktig å huske hvor viktig forskning er for utviklingen av økonomien. For eksempel har oljereservene i Nordsjøen blitt spådd tomme gang på gang. Det er forskning som gjør at utvinningsgraden blir stadig forbedret, sier Chaffey. Han trekker fram Opera og Fast som andre eksempler på fruktbare resultater av norsk forskning.

– Hele den store moderniseringprosessen av offentlige sektor som vi er inne i nå, med innføring av elektronisk signatur og oppstart av borgerportal er helt avhengig av velutviklet fagkometanse innen datateknologi, mener han.

Til toppen