IKT-Norge har fortsatt nye regler for avskrivning av forskning og utvikling hos programvareselskaper. Generalsekretær Per Morten Hoff er skuffet over at regjeringen ikke har nedfelt regelen i forslaget til statsbudsjett for 2012. (Bilde: Per Ervland)

IKT-Norge frykter IT-utflagging

Regjeringen satser på kunstig liv til gammel industri framfor vekst, sier Per Morten Hoff.

IKT-Norge mener profilen på forslaget til statsbudsjett for 2012 viser at Regjeringen er mer opptatt av å holde kunstig liv i gamle industribedrifter enn å satse på de mest vekstkraftige nye næringene i Norge, sier generalsekretær Per Morten Hoff i en pressemelding.

IKT-Norge er svært skuffet over at Regjeringen ikke har rettet opp forskjellsbehandlingen som norske programvarebedrifter opplever når det gjelder avskrivningssatser for forskning- og utvikling.

– Vi frykter utflytting av norske programvareselskaper hvis dette ikke rettes opp, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge.

Bransjeorganisasjonen har lenge vært svært bekymret for at norske selskaper som driver programvareutvikling kan komme til å flytte virksomheten ut av landet. Det dreier seg om selskaper med en årsomsetning på rundt 28 milliarder kroner, og 20 000 ansatte.

Poenget er at tradisjonell industri kan forholde seg til fastsatte satser for avskrivning, mens selskaper som produserer immaterielle verdier må både argumentere for og dokumentere at deres avskrivninger og utgiftsføringer er skattemessig korrekt. Uklare regler tvinger dessuten programvareselskapene til å bruke store ressurser på skatteadvokater og rådgivere.

– IKT-Norge har tidligere tatt opp denne problemstillingen med Finansdepartementet og foreslått en regelendring. Vi er svært skuffet over at dette ikke er tatt til følge, sier Hoff.

IKT-Norge er også skuffet over at Regjeringen i et stramt budsjett ikke i større grad har sett verdien av å modernisere og effektivisere offentlig sektor ved hjelp av IKT.

– Det er positivt at man viderefører igangsatte fornyingsprosjekter i blant annet NAV, politiet og helsesektoren, men vi savner de store nye digitaliseringsprosjektene, sier Hoff. – Størrelsen på satsingen reflekterer ikke statsrådens uttalte ambisjon om et digitalt førstevalg.

IKT-Norge videre er skeptisk til at regjeringen kutter Forskningsfondet.

– Dette vil kunne bidra til å svekke den langsiktige forutsigbarheten i forskningspolitikken. Vi forutsetter at Regjeringen nå følger opp med økte bevilginger til forskning i hvert budsjett framover, sier Hoff.

På den positive siden peker IKT-Norge på at regjeringen styrker satsning på næringsrettet forskning, ved at Forskningsrådet prioriterer mer midler til BIA. De er også er fornøyd med at Investinors kapital øker med 1,5 milliarder kroner, forutsatt at man også åpner for IKT som satsningsområde, noe Nærings- og handelsdepartementet indikerer i sin pressemelding.

I forslaget til statsbudsjett ligger en økt bevilgning på 29 millioner kroner til Kartverket. Prosjektdirektør Liv Freihow i IKT-Norge er oppgitt over at denne posten ikke er knyttet til et krav om at kartene og andre verdifulle offentlige data gjøres fritt tilgjengelig.

– Tilbakehold av kart og eiendomsdata fra Kartverket er det største hinderet Norge har mot realisering av milliardverdiene som ligger i offentlige data, sier Freihow.

Hun mener påskuddet – behovet for slagsinntekter til Kartverket – ikke er reelt.

– I realiteten er inntektene de har på mange datasett for lommerusk å regne. Noen av de mest attraktive dataene gir Kartverket inntekter på skarve 50.000 kroner. Kostnaden ved å administrere salgs- og inntektsregimet må overstige langt hva Kartverket tar inn i inntekter på noen av landets mest verdifulle data, sier hun.

Regjeringen har tidligere gitt klar beskjed om at offentlige data skal tilgjengeliggjøres. Data fra Kartverket er av svært stor verdi for innbyggere og næringsliv. Mindre kunnskapsbedrifter som lever av å selge mobile applikasjoner og løsninger, kunne ha utvidet sin satsing, til samfunnets beste, dersom Kartverkets data hadde vært frigitt.

– Vi forventer at Kartverket lar økte bevilgninger fra Staten gå uavkortet til å gjøre rådata fritt og gratis tilgjengelig, sier Freihow.

Til toppen