IKT-Norge skeptisk til 6-timers dagen

Redusert arbeidstid er feil vei å gå, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge.

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Fornyingsministeren utredet ulike modeller for redusert arbeidstid, deriblant 6-timersdagen. De konkluderer med at slike ordninger vil føre til lavere produktivitet i Norge.

IKT-Norge er svært skeptisk til 6-timers dagen og andre forslag om redusert arbeidstid som Statsråd Heidi Grande Røys har fått Statistisk Sentralbyrå til å utrede.

- IT-næringen opplever en dramatisk mangel på arbeidskraft og vil ha stort behov for flere ansatte i mange år framover, da er redusert arbeidstid feil vei å gå, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge.

Hoff mener det vil være svært dramatisk IT-næringen fordi mangelen på arbeidskraft er så stor.

- Vi mangler per i dag 5000 ansatte og på sikt mange flere, dette betyr allerede tapt produktivitet på over 7 milliarder kroner i året, sier Per Morten Hoff.

IKT-Norge er redd for at norsk IKT-næring som kjemper i et globalt marked kan bli utkonkurrert dersom 6 timers dagen kommer som et pålegg til alle arbeidsgivere. IKT-Norge stiller også spørsmålstegn ved om ansatte virkelig ønsker å gå ned i lønn for å få en kortere arbeidsdag. Lønnsreduksjon må bli en nødvendig konsekvens dersom 6-timers dagen innføres.

Ikke mange arbeidstakere i Norge i dag har planlagt at de i årene som kommer kanskje vil tjene mindre. En ny gjeldskrise er ikke det vi trenger nå, mener IKT-Norge. IKT-Norge avviser ikke 6-timers dag for alle yrkesgrupper. Vi ser at for eksempel eldre arbeidstakere kan ha nytte av en slik ordning og kan være positivt for å få folk til å stå lenger i arbeid, men som en generell ordning er vi svært skeptiske.

Hoff mener det er viktig at en nå ser arbeidskraftsituasjonen og denne type politikkforslag i en større sammenheng. Forslag om innstramminger i arbeidsmiljøloven, skatt på arbeidsgiverbetalt mobil og bredbånd og evt innføring av 6 timers-arbeidsdag er alle forslag som bidrar til et mindre fleksibelt arbeidsliv.

Man kan ikke stramme inn på alle områder og samtidig tro at vi skal kunne opprettholde vår konkurransekraft. IKT-Norge etterlyser politisk helhetstenkning når det gjelder vår fremtidige konkurransekraft. Kunnskapsbedrifter og kunnskapsarbeidere ønsker større fleksibilitet og derfor bør politikken på dette området snus 180 grader. Det blir mer og mer absurd å skattlegge bredbånd og mobil som bidrar til et mer fleksibelt arbeidsliv, eller på nytt å måtte innføre stemplingsur dersom foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven blir vedtatt, samtidig som man snakker om å skape større fleksibilitet, avslutter Hoff i IKT-Norge.

Til toppen