IKT-Norge skuffet over Høyres ja til DLD

Mener partiet ikke tar hensyn til noen av innspillene fra en samlet telekomnæring.

Høyre kunngjorde i går sitt syn på EUs datalagringsdirektiv (DLD), etter behandling i partiets stortingsgruppe.

Høyre har kommet fram til en løsning for lagring av trafikkdata som både tilfredsstiller EU-direktivets minimumskrav, og utgjør en betydelig innstramming i forhold til dagens praksis. Partiet sier de først og fremst er opptatt av «å sikre en nasjonal lovgivning som ivaretar balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hensyn, ikke først og fremst å ta stilling til EUs mye omtalte datalagringsdirektiv». Det innebærer at de er åpne for å forhandle med både Arbeiderpartiet som sier ja til DLD og med FrP, KrF, Venstre, SV og Sp som sier nei.

Vedtaket inneholder disse krav til oppbevaring og uttak av trafikkdata:

  • Lagringstiden begrenses til seks måneder (EU-direktivet sier seks måneder til to år, Arbeiderpartiet sier ett år).
  • Lagrede trafikkdata må sikres gjennom konsesjonsplikt, kryptering og lukket lagring.
  • Det må stilles strenge krav til de som skal håndtere lagrede data, blant annet vandelsattest og logging av all uthenting av data.
  • Domstolskontrollen skal skje ved én spesialdomstol.

Vedtaket stiller ytterligere tre krav:

  • Politiregisterloven må tre i kraft før datalagringsplikten trer i kraft.
  • En forpliktende styrking av Datatilsynets ressurser og mandat.
  • En evaluering av de nye reglene etter tre til fire år.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge sier seg svært skuffet og mener Høyre med dette vedtaket svikter telekomnæringen.

– En samlet næring har sagt at vi ikke ønsker datalagringsdirektivet og vårt viktigste krav i høringen var at Norge må avvente EUs evaluering av datalagringsdirektivet før implementeringen behandles i Stortinget. Dette punktet har Høyre utelatt. IKT-Norge frykter at dette vil kunne føre til at norske telekombedrifter blir påført unødvendige ekstra kostnader og ekstra arbeid, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.

Bjercke peker på at Høyre ikke har tatt stilling til hvem som skal betale.

– Høyre har heller ikke tatt hensyn til næringens krav om at det vil være totalt urimelig dersom noen av kostnadene forbundet med en eventuell implementering av dette direktivet legges på ekomtilbyderene. Dette er et offentlig pålegg for å dekke det offentliges behov for data. Bransjens siste krav var at man måtte sørge for at det nasjonale regelverket ikke bidrar til konkurransevridning. Vi er svært skuffet over at ingen av disse punktene er å finne på listen Høyre har offentliggjort, sier Bjercke.

Bjercke mener Høyres liste framstår som skreddersydd for et kompromiss med Arbeiderpartiet og stiller spørsmålstegn ved om det partledelsen har omtalt som «en grundig intern prosess i partiet», bare har vært et spill for galleriet.

– Det kan se ut som at de har bestemt seg for lenge siden og at høringsinnspillene ikke har hatt særlig stor betydning for utfallet, sier Bjerke.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier til digi.no at han ikke ønsker å kommentere Høyres vedtak, heller ikke de konkrete kravene om konsesjonsplikt, kryptering og lukket lagring.

– Vi er et fagorgan. Høyres forslag er en del av den partipolitiske debatten som vi ikke ønsker å delta i. Hvis regjeringen skulle be oss kommentere konkrete forslag for å få vårt faglige synspunkt, vil vi selvfølgelig etterkomme det. Vi har kommet fra til at datalagringsdirektivet ikke bør gjøres til en del av det norske lovverket, og det synet opprettholder vi.

Til toppen