IKT Norge slår opp kravliste for de neste årene

Nå slår IKT Norge-sjef Per Morten Hoff i bordet. IKT er Norges nest største næring og bransjen må få plass i partiprogrammene og statsbudsjettet. Her er kravene:

Bransjeforbundet IKT-Norge går nå ut med et av sine bredest anlagte utspill noen sinne. Hovedvåpenet er statstikk som viser at IKT (informasjons- og kommunikasjonteknologi) og er blitt den neste største næringen i Norge, bara slått av tradisjonell industri.

Men IKT-bedrifter og deres ansatte har ingen særrettigheter slik gamle næringer som skipsfart, jordbruk og fiske har. Tvert i mot, mener IKT Norge-sjef Per Morten Hoff. Kunnskap og konsulenter skattes hardere enn mer gammeldags fysisk produksjon.

I et forsøk på å synliggjøre bransjen og skape bedre vilkår har IKT Norge utformet et dokument med en lang liste over forslag til helt konkrete tiltak. Dokumentet er de siste dagene sendt til statsminister Kjell Magne Bondevik og andre ministere, blant annet næringsminister Ansgar Gabrielsen og utdanningsminister Kristin Clemet.

Dokumentet er delt inn i følgende seks deler med hver sine forslag til tiltak:

- Øket næringsrettede IKT-forskningen

- Mer fremtidsrettet utdannelse

- Økt konkurranse i telesektoren

- Modernisering og effektivisering av offentlig sektor

- Et skattesystem tilpasset kunskapssamfunnet

- Fornyet mediepolitikk

- Bedre vilkår for internasjonale selskaper

- Vi har ventet med dette til at den nye regjeringen har fått satt seg. Målet vårt er ikke at ting skal skje neste uke, vi vil påvirke statsbudsjettene i årene fremover. Det nytter ikke å stå på Løvebakken og skrike samme dag som budsjettet vedtas, sier Hoff til digi.no.

- Hovedproblemet vårt er at IT og tele ikke blir ansett som en næring. Nå må vi posisjonere oss og bli hørt slik fiskere, bønder, redere og industriarbeider blir, sier Hoff.


Les også: IKT-Norges krav til de neste statsbudsjettene del 1

Til toppen