IKT-Norges krav til de neste statsbudsjettene del 1

Her er IKT-Norges brev til Statsministeren og en rekke andre departementer. Del 1 av 2.

NORGE SOM ET AVANSERT IT- OG KUNNSKAPSSAMFUNN

IKT-næringen er i henhold til SSB landets nest største næring dersom OECD's definisjon av næringen legges til grunn. IKT-næringen er jevnstor med olje- og gassektoren på delt andreplass.

Evnen til å frembringe ny viten og kunnskap er forutsetningen for vårt velferdssamfunn og for næringslivets fremtidige konkurranseevne. I et internasjonalt perspektiv, hvor stadig flere bedrifter opererer på tvers av landegrensene, blir det avgjørende at vi i Norge kan tilby attraktive rammebetingelser for bedriftenes forskning og utvikling samt god infrastruktur i bredeste forstand slik at fremtidens verdiskaping ikke vil skje utenfor Norges grenser. Det er meget enkelt å flytte hoder og ideer ut av landet. Her er det ingen maskiner eller fabrikk-anlegg som fysisk skal flyttes. Rederinæringen blir ofte trukket fram som en flytteutsatt næring og har derfor fått spesielle rammevilkår. IKT-næringen er minst like konkurranseutsatt, har langt større verdiskaping, langt større nyskaping og langt større sysselsetting enn rederinæringen, men vi ber ikke om særskilte fordeler for IKT-næringen. Generelt gode rammebetingelser for næringslivet er hva vi ønsker, men det er nødvendig å etterstrebe næringsnøytralitet. I d

ag blir kunnskapsbedriftene beskattet hardere enn de tradisjonelle industribedriftene ved at det er langt hardere beskatning av hoder og kompetanse, enn av maskiner og anlegg.

Tross Norges beskjedne størrelse hevder vi oss i dag innen flere nisjer i den absolutte verdenstoppen når det gjelder IKT. Vi har bygget opp en sterk posisjon innen verdens mest konkurranseutsatte sektor. Vi hevder oss i dag spesielt innen mobilt Internett, mobil-kommunikasjon, programvareapplikasjoner, sikkerhet og satelittkommunikasjon m.m. Det er mulig for Norge å hevde seg i verdenstoppen, men det kommer ikke av seg selv. Kun ved bevisst og langsiktig satsning på forskning, kompetanseutvikling, næringsutvikling og innovasjon vil det være mulig å klare seg i dette kappløpet. Skal vi hevde oss og skape en næring som vi kan leve av etter oljen, holder det ikke bare å være i verdenstoppen når det gjelder å bruke IKT. Vi må skape en egen verdiskapende IKT-næring som kan skape vekst, gode arbeidsplasser og sikre vår framtidige velferd og velstand.

Statsministeren trakk i sin forrige regjeringsperiode flere ganger frem ECON-rapporten som slo fast at vi må skape 800.000 nye arbeidsplasser i Norge innen 2020. Fokus innen norsk næringspolitikk må nå over på nyskaping og verdiskaping dersom disse mål skal realiseres.

Vår visjon om Norge som et avansert IT- og kunnskapssamfunn bygger på følgende innsatsområder:

- Næringsrettet IKT-forskning

- Fremtidsrettet utdanning

- En konkurransedrevet telesektor

- En modernisert og effektiv digital offentlig sektor

- En skattestruktur som er tilpasset kunnskapssamfunnet

- En fornyet mediepolitikk

- Internasjonalisering av næringen

NÆRINGSRETTET IKT-FORSKNING

Den næringsrettede IKT-forskningen må styrkes. Norge er i dag blant jumbo-landene når det gjelder offentlig FoU-innsats. Som et minimumskrav må Norge innen 2004 komme seg opp på snittnivået i OECD når det gjelder FoU.

IKT-næringen tør å sette krav til den offentlige FoU-satsingen, ganske enkelt fordi vår næring i henhold til SSB er den næring som har høyest FoU-innsats. 43% av all næringsrettet FoU skjer i IKT-næringen. Vi ønsker større fokus på utvikling. Dessverre synes vi i Norge å ha glemt hva U'en i FoU står for. Her er vi vesentlig dårligere enn våre naboland. Vi er gode på ideer, men svært dårlig til å utvikle ideene til kommersielle produkter og tjenester. Derfor er vi også skeptiske til kuttene i SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond). Vi beklager sterkt at suksessrike utviklingsprogram som VeRDI og BIT blir rammet.

Formålet med en målrettet satsing på næringsrettet forskning og utvikling er å bygge opp styrken og innovasjonsevnen til norsk næringsliv. IKT er spesielt viktig fordi det er en vekstnæring med et stort potensiale, men også fordi IKT er med på å effektivisere og utvikle øvrig næringsliv og offentlig forvaltning.

IKT-Norge ønsker seg et offensivt FoU-program for næringsrettet forskning på 250 mill. kroner årlig. Programmet bør ha et eget styre som representerer både næringsliv og de mest kompetente forskningsmiljøer, slik at det sikres næringsmessig relevans. Dessverre er næringslivet i dag stort sett fraværende i disse prosessene. Vi mener også at Norges forskningsråd (NFR) må ha større påvirkning og deltagelse fra næringslivet. Vi ser videre meget alvorlig på at IKT-næringen får mindre enn 3% av Norges forskningsråds midler. Dette til tross for at Stortinget har vedtatt at IKT skal være ett av fire tematiske satsingsområder innen forskning. Det er også meget betenkelig at den "gamle delen" av IKT-næringen - elektronikk-industrien - som har lav nyskaping og relativt sett lav verdiskaping, mottar 47% av FoU-midlene fra NFR, til tross for at den delen kun utgjør 10% av næringen (se side 21).

IKT-Norge mener at det må gjøres noe med strukturen til Norges forskningsråd. Den næringsrettede forskningen bør samles i en egen enhet og det bør vurderes om denne enheten skal være en del av en sammenslåing mellom SND, Eksportrådet og SIVA.

Styrestrukturen i Forskningsrådet bør videre forenkles. En komplisert styringsstruktur vanskeliggjør endringer og er kostnadsdrivende. Som et eksempel kan det nevnes at Norges forskningsråd i dag har 1100 personer i styrer, råd og utvalg og det er tre ulike styrenivåer. Til tross for at vi er meget positive til medvirkning og engasjement mener vi at det ikke er tjenlig å ha en slik struktur i dag da den er meget kostnadskrevende og tungrodd.

IKT-Norge foreslår:

- Det etableres et særskilt forskningsprogram for næringsrettet IKT-forskning. Fra statsbudsjettet 2003 avsettes 250 mill. kroner årlig til et slikt program.

- Programmet ledes av et styre hvor næringslivet er i flertall.

- Programmet trekker inn flere ulike forskningsmiljøer fra hele landet.

- Skjevhetene i disfavør av IKT-næringen når det gjelder næringsrettet FoU-støtte opphører. Tiden er inne for å satse på næringer med høy verdiskaping og høy nyskaping.

- Programstyrene besettes av langt flere næringslivsmennesker, inkludert representanter fra de nye næringene.

- Den nettverksbyggende effekten av for eksempel program i SND og NFR må opprett-holdes og forsterkes for å ivareta SMB (små og mellomstore bedrifter) sine behov for kontakter og kunnskapstilførsel i en etableringsfase.

FREMTIDSRETTET UTDANNING

IT-næringens viktigste ressurs er tilgang på kompetanse. Til tross for en midlertidig nedgang i næringen nå, vil vi i fremtiden ha et stort udekket behov for kompetanse. Skiftende tider og skiftende teknologier viser oss at det er kandidater med høyere grads utdanning fra universiteter og høgskoler som det er størst etterspørsel etter. Disse kandidatene mestrer teknologiskifter vesentlig bedre enn andre kandidater. Skal vi skape og videreutvikle en egen IKT-næring i Norge er det denne kompetansen vi trenger.

IKT-næringen har et spesielt behov for denne kompetansen, men vi må heller ikke glemme at resten av næringslivet og offentlig forvaltning trenger IT-kompetanse. Her er behovet ofte et annet og lavere grads utdanning er med på dekke en stor del av dette behovet. Det er imidlertid viktig å sikre retten til både studiefinansiering og avkortning for studenter som tar lavere IKT-utdanning. Erfaringen viser at mange går videre med høyskoleutdanning etter 1-2 årig IKT-utdanning. Det bør gjøres lettere å få tatt overbyggingsutdannelse til diplom- og masterutdanning. Det er også viktig at vi myker opp fagutdanningen og slipper til ny kompetanse. Det er uhørt at det kun er partene i arbeidslivet som kan sitte ved bordet når fagutdanning skal diskuteres.

Vi ser klare faresignaler ved at vi meget lett kan få en digital kløft mellom de som behersker og de som ikke behersker ny teknologi. Det beste botemiddelet for å unngå et digitalt klasseskille er å satse på IT i skolen. En undersøkelse IKT-Norge jobber med viser indikasjoner på at en foruroligende stor del av norsk ungdom har gått ut av videregående skole uten å ha fått den mest grunnleggende opplæring i bruk av IKT. Å kunne bruke IKT er like viktig som å kunne lese, skrive og regne. Det må satses enda mer på IKT-utdanning i lærerfaget og etterutdanning innen IKT må gjøres obligatorisk for alle lærere. Det haster med en grunnleggende reform.

Det må tas et konkret løft for IKT-utdanningen på våre universitet og høgskoler. Dette er et sårt tiltrengt løft som kommer hele det norske næringsliv til nytte. I dag lider IKT-faget av manglende ressurser og for få lærere. Forholdstallet mellom student og lærer på IKT-fag på NTNU er 34:1, mens tilsvarende i Sverige er 6:1. Fysikk ved NTNU har 2:1. Det må tilføres flere ressurser til IKT-faget og det må omprioriteringer til på universitetene. Vi er også meget bekymret over snittalderen på lærerstanden ved IT-fagene på universitetene.

IKT-Norge ønsker et kompetanseløft for hele skolesystemet - fra grunnskolen til universitetene. En bred satsning på IT og kunnskapssamfunnet forutsetter også etterutdanning og et kompetanseløft i en helt annen skala enn hva vi har sett tidligere.

IKT-Norge foreslår:

- Det avlegges årlig et kompetanseregnskap for Norge. Kompetanseregnskapet skal kartlegge og benchmarke utvikingen av en rekke parametre.

- Det etableres en egen hjemme-PC-ordning for skolebarn, hvor det gis skattefradrag for kjøp av hjemme-PC og bredbåndstilknytning. For å sikre tilgang til de som ikke har økonomisk mulighet til å kjøpe egen PC, etableres det en låneordning av PC-utstyr.

- Det tilføres flere ressurser til IT-faget på universiteter og høgskoler slik at opptaket til, og kvaliteten på studiet økes.

- De kortere IKT-utdanningene gis en mulighet for et påbygningsløp slik at det ikke blir blindveier i utdanningssystemet, og at det sikres full studiefinansiering til disse utdanningene.

- Lov om fagopplæring endres slik at det ikke kun er partene i arbeidslivet som kan utvikle nye fag. Loven slik den fungerer i dag er forhistorisk og har mer sine røtter i laugsvesenet enn i kompetansesamfunnet.

- Det må utvikles e-læringsprogrammer på alle utdanningsnivå i skoleverket.

- PC-dekningen i skolen bedres radikalt. Vi må ha en klar målsetting om at vi innen 2005 skal ha en PC til hver elev.

- IT-kompetanse integreres i alle utdanningsløp.

- Det lages en standardisert og effektiv driftsmodell for skolene basert på en ASP-løsning.

- Det etableres et felles råd mellom næringsliv og utdannelsesmyndighetene som definerer etterspørsel og behov for kompetanse i et 4-6 års perspektiv.

- Markedstilpasset lønn for konkurranseutsatte lærekrefter ved universitetene.

- Standford-modellen innføres på universitetene ved at lærerne kan jobbe en dag i uken med egne prosjekter, styreverv, konsulentoppdrag eller prosjekter tilknyttet næringslivet.

- Resultatlønn basert på resultatmåling av lærerne.

- IKT-Norge mener at studielånet må utbetales semestervis og ikke i månedlige rater. Dette på grunn av at studieavgiften til private høyskoler betales forskuddsvis pr. semester.

EN KONKURRANSEDREVET TELESEKTOR

Teleinfrastruktur er nettverksøkonomiens livsnerve som skal sikre borgerne og næringslivet adgang til en teknologisk avansert og sikker teleinfrastruktur til konkurransedyktige priser. Det er viktig at rammebetingelsene for telecombransjen ikke setter unødige barrierer for utviklingen av kunnskapssamfunnet. Reell konkurranse på telemarkedet må etterstrebes. Etter Enitels konkurs er staten i utgangspunktet eneeier av infrastruktur i Norge. Dette setter spesielle krav til så vel den jobben som Konkurransetilsynet som Post- og teletilsynet skal utføre. Hvert 4. år bør en uavhengig undersøkelse finne sted om konkurransesituasjonen i det norske telemarkedet. Undersøkelsen bør gjennomføres av et velrenommert utenlandsk selskap. IKT-Norge er skeptisk til utbyggingen av et digitalt bakkebasert TV-nett (DTT). Vi tror det lett kan bli et nytt monopol, samtidig som satsingen på DTT vil forsinke utbyggingen av bredbåndsnettet.

IKT-Norge foreslår:

- Målsettingen for bredbåndutbygging satt av den forrige regjeringen, og fastslått av Stortinget, må ligge fast. Bredbåndsutbyggingen må basere seg på et mangfold av teknologier og en blanding av privat og offentlig utbygging.

- Det offentlige styrker etterspørselen av bredbånd og styrker utrullingen ved å fremme utvikling av bredbåndinnhold (bilder, lyd, video og multimediaproduksjoner). Innhold og tjenester er driverne for markedsmessig utbygging av bredbånd.

- Det offentlige må skrinlegge sine planer om utbygging av et bakkebasert digitalnett (DTT) for TV. Vi mener det er meget dårlig samfunnsøkonomi å bygge ut to nett, og det vil kunne bidra til nye monopolstrukturer. Vi trenger bredbåndstjenester - ikke først og fremst flere TV-kanaler. TV må derfor distribueres i et bredbåndsnett som er basert på fri konkurranse og mange tilbydere.

- Det sikres optimale rammebetingelser for betaling av innhold via Internett og mobilnettet. Det må sikres et bredt spekter av leverandører og løsninger som kan gi tilbud til ulike betalingsløsninger.

- Det åpnes for virtuelle teleoperatører i alle telenett.

- Domenenavnpolitikken må ytterligere liberaliseres. Den kunstige grensen på 15 domenenavn per org.nummer må opphøre.

- Det gis mer makt til Post- og teletilsynet. Vi mener det er feilslått at departementet skal kunne overprøve klageorganets avgjørelse. Post- og teletilsynet er et fagorgan som ikke bør kunne overprøves av andre enn domstolene.

- Dersom vi innen en 4-års periode ikke får mer konkurranse i telesektoren bør det vurderes om Telenors nett skal skilles ut i et eget statlig selskap. Et eventuelt utsalg av Telenors nett må gjøres på en måte som ikke svekker tilliten til det norske finansmarkedet.

- Det settes av et innholdsfond for bredbånd. Norge må opp på EU-nivå når det gjelder satsing på e-innhold.

- Det gis rentefrie lån til bredbåndsutbyggerne for å sette fart i utbyggingen og lette kapitalbehovet. Dette har vært en suksessrik modell benyttet bl.a. i Nederland.

- Alle teleoperatører må få tilgang på aksessnettet (kobbernettet).

- Myndighetene må vurdere å gjøre forsvarets nett tilgjengelig for andre teleoperatører for å styrke utrullingen av bredbåndstjenester i Norge.

Klikk her for å lese del 2

Til toppen