IKT-Norges krav til de neste statsbudsjettene del 2

Her er IKT-Norges brev til Statsministeren og en rekke andre departementer. Del 2 av 2.

EN MODERNISERT OG EFFEKTIV DIGITAL OFFENTLIG SEKTOR

Målsettingen med å modernisere offentlig sektor må være å gi bedre service overfor borgerne og næringslivet samt å øke effektiviteten og minske ressursforbruket i offentlig sektor. Ingen vestlig nasjon har like stor vekst i offentlig sektor som Norge. IKT-Norge mener at vi må ha som en nasjonal målsetting å utvikle den mest avanserte og effektive offentlige sektor i Europa. Med hjelp av det offentlige som en krevende kunde kan IKT-næringen i Norge utvikle løsninger for det offentlige som vil kunne ha et stort eksportpotensiale.

Etter de store offentlige IT-skandalene på 80- og 90-tallet har det offentlige Norge vært svært konservative og forsiktige i å investere i nye IKT-prosjekter. Det har vært et problem at det har vært for dårlig kompetanse på offentlig side i mange av de store offentlige IT-prosjektene samtidig som det har vært for mange konsulenter inne i prosjektene. Manglende kontinuitet har vært et problem. Offentlig sektor ser ut til å ha lært av feilene. Problemer med store offentlige prosjekter kan unngås hvis oppgavene oppgraderes fra å bli oppfattet som snevre IT-oppgaver til å bli løsninger på de berørte institusjoners problemer.

Det hviler også store oppgaver på det offentlige når det gjelder å gjøre moderne informasjonstjenester tilgjengelig for alle. Det finnes i dag f.eks ikke en eneste nettbank i Norge som er tilgjengelig for blinde. Det er meget viktig at offentlig forvaltning går foran og viser vei når det gjelder tjenester som er tilgjengelige for alle. Norge har bl.a i Nordisk Språkteknologisenter på Voss, et kompetansemiljø i ypperste klasse når det gjelder å gjøre digital informasjon tilgjengelig for alle.

Personvern er viktig og det må hele tiden bestrebes for at personvernet tas alvorlig, men hensynet til personvern må hele tiden veies opp mot effektiviseringsgevinster. Det må veies om det er viktigere at en eller to elektroniske pasientjournaler kan komme på avveie, eller at 10 personer dør i helsekø, eller at to personer blir feilbehandlet pga. manglende tilgang til pasientjournaler.

IKT-Norge foreslår:

- Det settes av nødvendige midler til en markant og offensiv satsning på digital offentlig forvaltning. Det bør gis konkrete krav til kommuner og fylker. Satsing på digital forvaltning bør premieres i budsjettildelingen til fylker, kommuner og andre offentlige institusjoner. Større omstillingsevne må til i offentlig sektor.

- All offentlig informasjon må samles på et sted. Vi kan her lære mye av hva man har gjort i England i regi av UK-online.

- Satsingen på digital forvaltning må følges opp med en omfattende strukturrasjonalisering av offentlig sektor. Vi må få færre enheter, en flatere struktur og bedre omstillingsevne.

- Det offentlige må bli flinkere til å lære av andre IT-prosjekter - både i privat sektor i Norge og i utlandet.

- Det etableres fri adgang til alle ikke følsomme offentlige data.

- e-faktura må gjennomføres også i det offentlige. Det må sikres at det ikke er monopol på behandling av e-faktura.

- En samlet og konkret nasjonal strategi for innføring av informasjonsteknologi i helsesektoren.

- Ulike metoder for sikker digital identifikasjon sikres. Borgere som etterspør multifunksjonelle digitale signaturer skal kunne anvende den overalt - også i offentlig sektor.

- Regjeringen må utrede hvordan vi kan unngå at vi får en digital kløft mellom de som behersker og de som ikke behersker IT. Vi kan like det eller ikke, men de som 4-5 år frem i tid ikke behersker IT vil få store problemer både i arbeidslivet og privat. Dette er ett av de store problemområdene som vi må ta stilling til.

- Det iverksettes en offentlig dugnad - et nasjonalt kompetanseløft for å gi de som i dag ikke behersker IT nødvendig kunnskap.

- Forenklingsarbeidet av lover og forskrifter må forseres og det må settes klare mål for arbeidet.

- Det offentlige må gå foran når det gjelder å spre informasjon på nye måter, bl.a ved å bruke de muligheter multimedia gir i bredbåndsnettet.

- Det offentlige må gå foran når det gjelder konkurranseutsetting av tjenester.

- Digitale kart må gjøres tilgjengelig til markedsbaserte priser for nedlastning på IKT-verktøy og for bilnavigasjon. I dag er Norge med unntak av Oslo eneste land i Vest- Europa som ikke kan tilby digitale bilkart.

- Statsministeren stiller seg i spissen for en konkret strategi for Norges overgang til kunnskapssamfunnet.

EN SKATTESTRUKTUR SOM ER TILPASSET KUNNSKAPSSAMFUNNET

Skatter og avgifter bør innrettes slik at de motiverer til vekst og risikovillighet i næringslivet. Norges hovedutfordringer i dag er at vi har offentlig kapital i overflod, men vi mangler kompetanse og privat risikokapital. I dag skattes kapital med en flat skatteprosent på 28%, mens skatten på verdiskaping av kompetanse er inntil 81.9% (55.3% på inntekt over 350.000 og 26.6% på arbeidsgiveravgift). Det vil si at kompetanseskatten er 53.9% høyere enn kapitalskatten. Stortinget har alltid holdt frem at det må være næringsnøytralitet. Beskatningen av kunnskapsbedriftene er ikke næringsnøytral, etter vår mening.

IKT-Norge foreslår :

- Marginalskatten for personlig inntekt må senkes.

- Innen utgangen av stortingsperioden bør det innføres flat skatt på 33% med et bunnfradrag for lave inntekter.

- Investeringsavgiften fjernes 1.4.02. Forutsigbare rammebetingelser er helt avgjørende for næringslivet.

- IKT-næringen er godt fornøyd med de grep regjeringen har gjort når det gjelder medeierskap. Men det gjenstår fortsatt justeringer slik at Norge kan ha en opsjonsordning som er topp konkurransedyktig i europeisk sammenheng. Skal vi tiltrekke oss internasjonal kompetanse, samt beholde norsk spisskompetanse i landet, er gode betingelser for medeierskap nødvendig. Valgkampløftene må innfris ved at skatt utløses når aksjen selges.

- Det var meget viktig at regjeringen tok grep når det gjaldt hjemme-PC ordningen.

IKT-Norge foreslår at bredbåndstilgang må inkluderes i ordningen. Dette vil kunne være med på å skape større markedsmessig etterspørsel etter bredbånd, slik at offentlig ressursbruk på utbygging av bredbånd blir mindre.

- Avskrivningsreglene endres slik at bedriftens investering i ny teknologi ikke bremses.

- Skattefradrag for FoU-innsats må sikres. Hervik-utvalgets innstilling må følges.

- Gunstig skattemessig etablering av internasjonale selskaper i Norge. Norge må innføre skattefritak de første 4 årene for internasjonale selskap slik man bl.a har gjort i land som Danmark, Irland m.fl.

- Lempeligere regler for skattekontinuitet ved fusjoner og oppkjøp av selskaper innenfor og utenfor landet. IKT-næringen har mange SMB og det er viktig at et forbedret regelverk kommer på plass slik at næringen kan fortsette utviklingen.

- For å tiltrekke utenlandsk kapital bør man vurdere skattefritt utbytte også for utenlandske investorer i Norge.

EN FORNYET MEDIEPOLITIKK

Den fremtidige medie- og telepolitikken bør bygge på et grunnlag som fremmer utviklingen og anvendelsen av nye tjenester, og fremmer utviklingen av innhold. Det har vært snakket mye om konvergens og det er denne sammensmeltningen av medier som er det mest konkrete eksempel på konvergens. Vi er opptatt av at det skal være like konkurranseforhold. Det er uheldig dersom NRK, så lenge de er en offentlig statskanal, går inn i direkte konkurranse på aksess med andre internettilbydere basert på lisenspenger og offentlige overføringer og med store indirekte reklamemuligheter for egne produkter/løsninger.

Utbyggingen av et digitalt bakkebasert TV-nett (DTT) er dårlig samfunnsøkonomi og vil kunne endre konkurransesituasjonen dramatisk. Digital-TV bør heller distribueres via bredbåndsnettet, noe som vil spare det offentlige for store summer og samtidig sette den nødvendige farten i bredbåndsutbyggingen. Som nasjon trenger vi et rikt bredbåndstilbud, ikke først og fremst flere TV-kanaler som er det det digitale bakke-TV-nettet kan gi oss. Selv om utbyggingen av DTT skulle bli helt kostnadsfritt for det offentlige vil det begrense utviklingen av bredbånd i Norge - ganske enkelt fordi en av de viktigste innholdsparameterene i bredbåndsnettet vil bli borte. En markedsstyrt utbygging av DTT vil også medføre at reklamereglene for TV vil måtte endres. Diskusjonen om vi ønsker mer liberale regler for TV-reklame må sees i denne sammenheng.

De nye digitale mediene og bredbåndsnettet trenger innhold. Kulturelt innhold i alle former og av alle typer blir viktige faktorer i den nye økonomien. Ved å skape møteplasser der kultur og ny teknologi kan forsterke hverandre gjensidig ved å skape synergier, nye opplevelser, nye muligheter, nye læremetoder og nye arbeidsformer, tror vi det kan føre til økning i verdi-skapingen og i inovasjonsevnen. Norge har forutsetninger for å kunne bli en ledende nasjon innen dette feltet, men foreløpig ligger vi klart etter våre naboland. Ved Akerselva i Oslo, med nærhet til levende kulturmiljøer og hvor to høgskoler er under etablering, og det er en stor interesse fra næringslivet, ligger forutsetningene svært godt til rette for at vi skal komme på offensiven og skape helt nye møteplasser mellom kultur og teknologi.

Betaling til kunstnere for bruk av digitalt innhold (herunder bruk av beskyttet musikk og film) må skje direkte mellom kunstnerene og forbrukerne og relateres til den konkrete bruk av åndsverket. Norske bedrifter er fremst i verden på løsninger når det gjelder digital management rights (DMR) og vi foreslår at det settes i gang piloter for betaling av digitalt innhold. Dette kan bli en gedigen norsk eksportsuksess. Oppgjør for digitalt innhold må under ingen omstendighet finansieres av avgifter på IKT-utstyr. En slik avgiftspolitikk er direkte hemmende for den teknologiske utviklingen.

IKT-Norge foreslår:

- Utbyggingsplanene for bakkebasert digital-TV (DTT) stoppes til fordel for satsningen på TV-distribusjon via bredbåndsnettet.

- Det må legges opp til en langsiktig utvikling av den nasjonale kunnskapsbasen der både offentlige og private innholdsleverandører samt IKT-næringen bidrar.

- Det må settes fart i arbeidet med en norsk språkbank, slik at den kan bli en viktig ressurs for IKT-næringen og innholdsindustrien. Det må stimuleres til møteplasser og samarbeid mellom kultur og teknologi.

- Det etableres ordninger til utvikling av nytt norsk multimediainnhold. Det haster med å få et eget e-innholdsprogram i Norge som også omfatter elæring for skole og arbeidsliv.

- NRK og Nasjonalbibliotektes arkiver digitaliseres og gjøres allment tilgjengelige via effektive løsninger for tekniske, juridisk og økonomiske klareringer.

- Utlysing av flere reklamefinansierte TV-stasjoner i konkurranse med TV2. Bruk provenyet til å digitalisere våre kulturskatter.

- Det må stimuleres til ytterligere selvkontroll på nettet.

- Det opprettes et "clearinghouse" for digitale rettigheter, gjerne knyttet til Nasjonal-bibliotekets arkiver. Det er meget viktig at de som ønsker å bruke arkivmateriale i dag har et sted å henvende seg vedrørende rettighetsproblematikk. I dag er det dessverre slik at det er enklere og billigere å ta opp nye opptak enn å gjenbruke tidligere materiell.

-Tono og Kopinor systemet må vurderes slik at avgiftssystemet erstattes av direkte brukerbetaling for digitalisert informasjon og innhold.

- Det må stakes opp en klar kurs for hvor store eierinteresser nettleverandørene kan ha i innholdsselskaper. Vi må unngå sammenblanding av aksess og innhold. Vi må vokte oss vel slik at vi ikke får en situasjon hvor "postbudet" bare vil levere deg aviser fra en gruppering. Det haster med å ta en slik grenseoppgang.

INTERNASJONALISERING AV NÆRINGEN

Med et begrenset hjemmemarked er det viktig at IKT-næringen har et sterk fokus innen internasjonalisering. Hjemhenting av teknologi, satsning på nye markeder, samt økt samarbeid med internasjonale aktører og gode rammebetingelser for norske selskaper som kjøper utenlandske selskaper er noen av de oppgavene som bedriftene står foran, dersom de skal kunne realisere sine korte- og langsiktige mål.

Skal bedriftene lykkes ute er de avhengig av å knytte nettverk seg imellom for på den måten å kunne møte de krav som markedet stiller. I tillegg er bransjen avhengig av drahjelp fra det offentlige med tanke på raskere å identifisere potensielle, internasjonale samarbeidspartnere, samt utvikle langsiktig partnerskap. Det er viktig at tilliten til det norsk finansmarkedet gjenopprettes ved at vi har ryddige forhold på børsen og at vi ikke får uforutsigbarhet når det gjelder statlig innblanding.

IKT-Norge foreslår:

- Det må bli mer attraktivt for utlendinger å investere i Norge.

- Norge må ligge i forkant når det gjelder å innføre moderne regnskapsregler og regnskapsprinsipper.

- Det etableres et "Partnership Search" Program for IKT-næringen som skal stimulere til økt internasjonalisering gjennom bl.a. etablering av samarbeidsavtaler med større internasjonale aktører og utvikling av modeller og verktøy for internasjonaliserings-prosessen.

- Det utarbeides et utdannelsesprogram for norske bedrifter innen internasjonalisering.

- Det stimuleres til møteplasser for økt samarbeid mellom IKT-bedriftene med tanke på å inngå "cluster" rettet mot internasjonale markeder.

- IFU-programmet innen SND rettet mot IKT-næringen økes og tilpasses bransjens behov.

- Virkemiddelapparatet øker sine økonomiske og personalmessige ressurser relatert til internasjonalisering av bransjen.

Til toppen