Aksjon 2000 og Gallup har undersøkt år 2000-beredskapen hos 1500 bedrifter, 411 kommuner, 16 fylkeskommuner og 45 virksomheter som sykehus, elverk og vannverk.
- Tallene er illevarslende på en del områder, sier statsråd Lars Sponheim i Nærings- og handelsdepartementet.
Undersøkelsen ble gjennomført med telefonintervjuer på dagtid i perioden 21. september til 15. oktober. Resultatene ble lagt fram på en pressekonferanse mandag ettermiddag.
- Det er topplederne i bedriftene og rådmennene i kommunene som har svart, presiserer leder for Aksjon 2000, Geir Jacobsen.
Resultatene er lagt ut på Internett, hos både Aksjon 2000 og Gallup (se referanser øverst i høyre marg). Der presenteres både samlede tall, og tall fordelt på fylker og bransjer.
Jacobsen oppsummerer inntrykket av bedriftene slik:
- Det er høy kjennskap til selve problemet, men for liten kjennskapet til omfanget av problemet. Altfor mange tror det begrenser seg til tradisjonelt datautstyr. Bakgrunnen for det er at 40 prosent av bedriftene har ikke innhentet informasjon. Oppmot halvparten mener år 2000 er irrelevant for dem.
Bank og finans er bransjene med høyest kunnskap. Jordbruket ligger nederst.
- Blant dem som mener år 2000 er relevant, er det likevel 40 prosent som ikke har gjennomført noen tiltak ennå.
Undersøkelsen viser også at selv om 40 prosent av bedriftene har intern kompetanse til å løse år 2000-problemet, er det et stort behov for ekstern hjelp. Blant dem som ser på år 2000 som relevant, sier 57 prosent de vet at de vil trenge hjelp utenfra, mens 9 prosent ikke vet om de vil greie seg på egen hånd eller ikke. Blant dem som ser på år 2000 som svært relevant, sier 64 prosent at de vil trenge ekstern hjelp.
- Den allmenne tendensen er at omfanget av år 2000-problemet øker jo mer man setter seg inn i det, kommenterer Jacobsen.
Hos kommunene er kjennskapen til problemet langt større enn hos bedriftene, og 88 prosent har organisert arbeid på et eller annet nivå. Det urovekkende her er at 44 prosent ennå ikke har gjennomført det første sentrale tiltaket, nemlig å kartlegge problemet.
- Det finnes mange undersøkelser rundt hvor mye omlegging til år 2000 vil koste IT-Norge, sier Jacobsen. - Cap Gemini anslo i vår summen til rundt 20 milliarder kroner, fordelt noenlunde likt mellom det private og det offentlige, og på den offentlige siden, noenlunde likt mellom stat og kommune.
I utkastet til statsbudsjett for 1999 ble kostnaden for Staten anslått til mellom tre og fem milliarder kroner.
- I viktige virksomheter som sykehus og elverk, er det organisert egen erfaringsutveksling, slik at de som er kommet langt, overfører det de har lært til de andre, poengterer Jacobsen.
Statsråd Lars Sponheim i Nærings- og handelsdepartementet understreket betydningen av å få ut informasjon til bedriftene, og han sa at det ikke ville stå på midler til Aksjon 2000. På den andre siden gjentok han at det ikke er planer om ekstrabevilgninger til offentlig virksomhet.
- År 2000-tilpasningen skal skje innenfor eksisterende budsjettrammer, understreket han.
Det skulle være innlysende at kommunene bør budsjettere med egne utgifter til år 2000. Undersøkelsen viser at 42 prosent ikke har år 2000 som post på sine budsjetter. 66 prosent av dem som ikke har budsjettert for år 2000-problemet sier på den andre siden at de vil trenge hjelp utenfra for å løse det. Det tyder på at kommune-Norge går mot enten budsjettoverskridelser eller manglende forberedelser.
