iMarkedet plukker opp omstridt annonseformat

Sjefredaktør Are Slettan i iMarkedet tar opp fighten med Forbrukerombudet og fronter gardinformatet som har skapt bølger etter at Nettavisen lanserte det. - Får ombudet gjennomslag, går det utover gruppen de er satt til å beskytte, nemlig forbrukerne, mener Slettan.

Hittil har ikke Forbrukerombudet fattet noe forbudsvedtak mot gardinannonsen på Nettavisen. Myndighetsorganet har imidlertid sendt brev til tre ulike annonsører hvor de sår tvil om formatet.

iMarkedet og ansvarlig redaktør Are Slettan har flere ganger vært på banen for å kommentere saken, som Slettan karakteriserer som "et absurd skuespill".


"Det (forbudet - red.anm.) er en fight vi gjerne tar. iMarkedet benytter et tilsvarende format, og det har vi ikke tenkt å slutte med.", skriver Slettan i en kommentar i egen publikasjon.

iMarkedet har tidligere også vært kreative når det gjelder nettannonsering, og Slettan mener finanspublikasjonen lenge før Nettavisens rullegardin dukket opp, jobbet med "aggressive annonseformat".

Forbrukerombudet viser i sin korrespondanse til annonsørene at reklamen kan rammes av Markedføringslovens § 1 fordi den er påtrengende.

Når du går inn på forsiden av Nettavisen (og nå også på forsiden av iMarkedet), kan du oppleve at det kommer en annonse glidende ned på skjermen din uten at du har bedt om det. Det er denne "påtvingelsen" som ombudet reagerer på fordi den dekker over redaksjonell tekst i de sekundene den er oppe.

Skulle forbrukerombud Bjørn Erik Thon vedta et forbud, kan slike avgjørelser ankes til en uavhengig instans som kalles Markedsrådet. Rådet tar stilling til forbudet og et potensielt forelegg som det ofte trues med hvis "synderen" skulle ignorere forbudsavgjørelsen.

Foreløpig har Nettavisen valgt å overse brevvekslingen til ombudet og fortsetter å tilby formatet ute i markedet, selv om det nå skal være samtaler mellom partene, ifølge Kampanje.com.

Slettan sier til digi.no at han frykter konsekvensene av et eventuelt forbudsvedtak fra myndighetene:

- Internett er spesielt konkurranseutsatt og ikke beskyttet av konsesjoner som andre deler av mediemarkedet. Konkurransen er steintøff og skulle denne holdningen få gjennomslag på sikt med sterke begrensninger på hvordan man skal kunne ta inn reklameinntekter, vil det være et stort problem for nettet, mener han og utdyper:

- Det vil sannsynligvis bli mye mindre interessant innhold på nettet i det hele tatt. De redaksjonelle tjenestene vil ikke kunne nå opp i et tilstrekkelig inntektsnivå og dette vil igjen gå utover forbrukerne, det vil si målgruppen som ombudet er satt til å beskytte.

Slettan tror imidlertid at utviklingen med påtrengende reklame kommer til å fortsette og at det blir håpløst for et hvilket som helst myndighetsorgan å kontrollere dette.

Det har ikke vært mulig å få tak i forbrukerombudet for en kommentar.

Til toppen