JUSS OG SAMFUNN

Implanterte brikker fryktes å gi kreft

I USA implanteres pasienter med RFID-brikker. Nå knyttes brikkene til en strid om kreftfare.

11. sep. 2007 - 15:14

Det har i USA dukket opp en strid rundt en spesiell type RFID-brikker fra Verichip, et selskap fokusert på IT-løsninger for helsesektoren.

Verichip er en stor og ivrig leverandør av RFID-implantater. Det dreier seg om passive RFID-brikker innkapslet i glassbeholdere på størrelse med et riskorn. På mennesker injiseres implantatet i overarmen. Når overarmen skannes av en RFID-leser, sender den ut et unikt ID-nummer. Dette tallet identifiserer bæreren av implantatet. Brukt på pasienter, skal brikken kjapt identifisere vedkommende, og hente fram pasientjournaler og andre data.

I USA brukes RFID-implantatene først og fremst på kjæledyr: Hvis pusen skulle gå seg bort, identifiseres den og vertsfamilien i en kjapp skanning.

Verichip fikk godkjent sitt RFID-implantat til bruk i pasienter av USAs tilsyn for mat og legemidler FDA (Food and Drug Administration) i oktober 2004. Hittil er 2000 pasienter implantert. Verichip har som mål å implantere 45 millioner amerikanere.

Mandag falt Verichip-aksjen med mer enn 11 prosent. Dets eierselskap Applied Digital ser på Verichip som sin viktigste vekstfaktor: Deres aksjekurs falt med nesten 10 prosent.

Årsaken er en grundig rapport som Associated Press offentliggjorde søndag morgen: Chip implants linked to animal tumors.

Rapporten viser til seks ulike og uavhengige studier offentliggjort i årene etter 1996, der det påvises at RFID-implantater har forårsaket i mus.

Rapporten viser også at myndighetene som godkjente RFID-implantatene, altså FDA, har prøvd å dekke over at de overså denne forskningen.

Til slutt viser rapporten til at Bush-regjeringens politiske ansvarlige for FDA, daværende helsestatsråd Tommy Thompson, er personlig knyttet til saken på en måte som vekker mistanke om uærlig spill.

Associated Press har latt uavhengige eksperter gå gjennom de seks studiene. De konkluderer med at de ikke utgjør noe endelig bevis for kreftfare for mennesker, men at de burde ha fått FDA til å holde godkjenningen tilbake i påvente av mer fyldig dokumentasjon.

Det var Katherine Albrecht – hun har en doktorgrad og beskrives som aktivist innen personvern, RFID-ekspert og kjent Verichip-kritiker – som utløste nyhetsbyråets interesse for saken. Da FDA godkjente RFID-implantatet til bruk i mennesker i 2005, ba hun om å få en oversikt over det vitenskapelige materialet som ble lagt til grunn for godkjenningen. Da FDA nektet, la hun fram en formell søknad i henhold til offentlighetsloven «Freedom of Information Act». Det tok et år før svaret forelå: I brevet het det at det ikke fantes dokumenter i samsvar med hennes krav.

Oppunder jul i fjor hadde Albrecht funnet tre studier i et spesialisert bibliotek ved Harvard University. Hun viste disse til Associated Press som satte inn flere ressurser og kom opp med ytterligere tre studier. Byråets brev til FDA, med henvisning til alle seks studiene, utløste et svar om at Verichip-dokumentene inneholdt forretningshemmeligheter og følgelig ikke kunne utleveres.

Byrået svarte med en søknad i henhold til offentlighetsloven. Det førte til at den ansvarlige for godkjenningen stilte til intervju. Vedkommende forklarte at FDA stoler på at de som søker om godkjenning av legemidler, selv forventes å stille med fullverdig dokumentasjon, selv om den skulle være negativ. Verichip hadde kommet med noe negativt materiale, om reaksjoner tilsvarende dem fra andre typer implantater. Konklusjonen til FDA var at det ikke var nok til å nekte godkjenning. Tilsynet nekter fortsatt å oppgi hvilke studier som lå til grunn for godkjenningen.

Saken stiller den daværende helsestatsråden, Tommy Thompson, i et underlig lys.

Thompson var utnevnt av president George W. Bush til å lede helsedepartementet (Department of Health and Human Services) som FDA sorterer under, og var kjent for sin interesse for IT-baserte løsninger i helsesektoren. Han var inntil nylig en av de republikanske kandidatene til å ta over etter Bush.

Thompson og FDA nekter for at Thompson hadde noe med godkjenningen av Verichips implantater å gjøre. Faktum er at FDA-sjef Lester Crawford i oktober 2004 – uken etter godkjenningen – offentlig takket Thompson for bidrag til helse-IT generelt, og for medvirkning til fordel for Verichip-brikken og -skannerne spesielt.

Thompson var blant dem som forlot regjeringen i januar 2005, da Bush innledet sin andre presidentperiode. I juni samme år dukket han opp som styremedlem i både Verichip og dets eier Applied Digital. For dette fikk han opsjoner på 166.667 aksjer i Verichip, 100.000 aksjer i Applied Digital og to utbetalinger på 40.000 dollar, i henholdsvis 2005 og 2006.

Thompson er også partner i et advokatfirma som fakturerte Verichip for 1,2 millioner dollar for juridiske tjenester i 2005 og 2006.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.