India varsler kjør mot Google og Skype

Tvang RIM til tåkete kompromiss, og akter å gå videre.

Mens EUs datalagringsdirektiv kun dreier seg om myndigheters tilgang til tradisjonelle trafikkdata hos nettoperatører og teleoperatører, har India inntatt en mer konsekvent holdning. De nøyer seg ikke med tradisjonelle trafikkdata, men krever innsyn i lynmeldinger over nett, webbasert e-post, telefonitjenester som Skype og lukkede e-post- og meldingssystemer som RIM (Blackberry). Bakgrunnen for denne tilnærmingen er erfaringer fra terrorangrepet i Mumbai i november 2008, fra kontinuerlige voldsbølger i Kashmir og fra kampen mot maoistiske opprørere øst i landet.

Indiske myndigheter inngikk i går et kompromiss med RIM. De har varslet at de i neste omgang vil diskutere sine overvåkings- og innsynsbehov med Google og Skype.

Hva dette kompromisset faktisk går ut på, er svært uklart.

Uttalelser fra indisk hold tyder på at RIM har gått med på å legge til rette «visse tekniske løsninger» som gjør det mulig å overvåke selskapets krypterte e-posttjeneste. Myndighetene vil prøve disse løsningene i 60 dager. Det er mulig at RIM vil installere en egen server i India, eller gi innsyn gjennom andre tiltak, for eksempel en virtuell server. Etter 60 dager skal myndighetene om de har fått det de ønsker, eller om de vil stille ytterligere krav til RIM. Eventuelle nye samtaler med RIM skal føres på grunnlag av en evaluering gjort av det indiske departementet for telekommunikasjon.

Det er ikke klargjort hva indiske myndigheter faktisk gis tilgang til, eller hvilke betingelser som skal ligge til grunn for innsyn i trafikkdata eller innhold. RIM leverer blant annet krypterte meldingstjenester til bedrifter der krypteringen kontrolleres av kunden, og der ingen annen kan lese meldingene. I visse tilfeller skal krypteringen også gjøre det umulig for utenforstående trafikkovervåkere å se hvem som kommuniserer med hvem.

Det er for øvrige denne sterke krypteringen som gjør RIM populær i India.

RIM har 41 millioner abonnenter verden over, hvorav 1 million i India. Det store flertallet av disse er bedrifter. Den andre store brukergruppen er offentlige tjenestemenn, som er tiltrukket av den samme høye sikkerheten som gjør RIMs e-post- og meldingstjenester ettertraktet av forretningsfolk.

At indiske myndigheter har gjort seg mer eller mindre avhengige av RIM, er et sterkt kort på selskapets hånd. RIM kan også peke på at de genererer en betydelig og inntektsbringende trafikk for landets mobiloperatører. India har 635 millioner mobilabonnenter, som gjennomsnittlig bruker tjenester verdt under 60 kroner i måneden. En talsperson for Cellular Operators Association of India sier til Wall Street Journal at 10 til 15 prosent av indiske mobiloperatørers omsetning skyldes bruken av RIMs Blackberry-mobiler.

Det gjør at trusselen om å stenge RIM kan være vanskelig å sette ut i praksis. Man kan også tenke seg at indiske myndigheters framstilling av hva RIM har gått med på, kan være noe overdrevet. På den andre siden er det klart at fotfeste i det indiske mobilmarkedet – verdens nest største, etter Kina – er blant RIMs mest løfterike, og at selskapet er motivert til å strekke seg langt, og kanskje gå med på ordninger de ville avskydd i et vestlig land.

    Les også:

Til toppen