Informasjonssamfunnet under debatt i Europa-parlamentet

I mars kommer Europa-parlamentet til å diskutere informasjonssamfunnets forhold til kultur og utdanning.

Utgangspunktet for debatten er en rapport og et resolusjonsforslag skrevet av et britisk medlem av Europa-parlamentet, Eluned Morgan, på vegne av parlamentets komite for kultur, ungdom, utdanning og media. Tekstene har vært offentlig tilgjengelige siden de ble klargjort 16. oktober i fjor. De fikk en slags relansering i går da Morgan holdt en pressekonferanse i Brussel. Her moret hun forsamlingen med fantasifulle "vyer" om informasjonsteknologiens framtid i skoleverket, blant annet om hvordan signaler fra sensorer i barnas truser kunne gi regulerende tilbakemeldinger til klasserommets luftanlegg (såkalte "smart panties").

Rapporten og resolusjonsforslaget er langt mer jordnære, og viser hvordan Europa tar sikte på felles løsninger på IT-området i forhold til kultur og utdanning. En del av det svevende svada vi kjenner fra offentlige utredninger her i landet, går selvsagt igjen. Men tonen er først og fremst alvorlig, og det er plass til konkrete oppfordringer og tiltak.

"EU-tiltak i områder som ny teknologi, utdanning og kultur er for tiden diffuse og preges av manglende samordning", heter det i resolusjonsforslaget. Og parlamentet selv oppfordres til å beklage manglende bevilgninger: "Budsjettet tillater ikke at kultur og utdanning, som er vesentlige faktorer for fornyelse og vekst, gis en tilstrekkelig rolle innen informasjonssamfunnet. Strukturen til (det europeiske) fellesskapets budsjett må derfor gjennomgåes på nytt for å sikre at dette kritiske området, hvor Unionen bør spille en viktig rolle innenfor rammen av nærhetsprinsippet, ikke kveles."

EUs medlemmer oppfordres til å enes om konkrete mål som skal oppfylles innen år 2000, for å utstyre skolevesenet og offentlige kulturinstitusjoner - blant dem bibliotek - med ny teknologi. Et eget avsnitt krever at EU må ta hensyn til informasjonsteknologiens stilling og rolle innen utviklingslandene.

I rapporten peker Morgan på at "(...) de fleste utdanningsverkene i Europa står overfor en høy grad av utdanningssvikt og tilkortkomming. Tallene viser at andelen av unge mennesker som forlater skolen uten noen form for kvalifikasjoner, er mye høyere i Europa enn i USA og Japan. Dessverre er ikke utdanningssvikt bare et problem for skoleverket. Når mange av disse unge menneskene synes det er vanskelig å finne arbeid, blir det et samfunnets problem."

Mer konkret krever resolusjonsforslaget

  • at Europa-kommisjonen støtter en omfattende sammenliknende undersøkelse av hvordan medlemslandene bruker IT i skoleverket
  • at Europa-kommisjonen går gjennom finansieringen av IT i skoleverket
  • at medlemslandene samarbeider om ordninger for å sikre skoler og høyskoler tilgang til pakkeløsninger som omfatter internett-tilknytning, leie av maskin- og programvare samt skolering og brukerstøtte
  • at innføringen av IT i skoleverket skal være planmessig og ikke teknologidrevet, og anerkjenne lærernes nøkkelrolle
  • at IT straks blir pensum i lærerutdanningen
  • at det gjennomføres særtiltak i områder der skolevesenet er spesielt ressursfattig
  • at befolkningen allment sett ikke bare må gis fysisk tilgang til ny teknologi, men også tilgang til veiledning i hvordan teknologien skal brukes

Det siste poenget er nylig konkretisert ved at Europa-kommisjonen har tatt på seg å utarbeide en "Green Paper on the Role of Libraries in the Information Society". Et første utkast skal sendes ut til høring innen utgangen av april. Et endelig utkast er planlagt til juni. Dokumentet skal utrede tekniske, økonomiske og politiske spørsmål knyttet til det uttalte målet å bedre vanlige borgeres tilgang til informasjonsressurser. Kommisjonen ønsker å hindre utviklingen av et sosialt skille mellom de som har, og de som ikke har, tilgang til informasjon. Den ønsker en balanse mellom fri tilgang til informasjon på den ene siden, og opphavsrett og andre hensyn på den andre. Den søker også å finne fram til metoder for å løse kostnadsproblemer og for å sikre at "tradisjonelle bibliotektjenester" ikke ofres på utviklingens alter.

Til toppen