Ingen alternativer til Telenor- ADSL

Telenors kabler for ADSL vil regjere i overskuelig fremtid, det mener konkurrentene.

Det finnes teknologier som kan erstatte ADSL over Telenors kobber de neste årene, sier Post- og Teletilsynet i sin høringsuttalelse for regulering av aksessmarkedet.

    Les også:

Siden bredbånd ble et hett tema rundt tusenårsskiftet, har det stadig dukket opp nye teknologier som skal gi oss bredbånd. Selskaper som WAN Norge vil gi oss det gjennom WLAN, Netcom har satset mye på bredbånd over mobilnettet til fastpris, forsøk med bredbånd over strømnettet er gjenopptatt, og Wimax er i ferd med å bli implementert i Intel-baserte bærbare PC-er.

Samtidig har antallet tilbydere og ulike abonnementer eksplodert. På Post- og Teletilsynets (PT) nettside telepriser.no er det listet opp hele 425 ulike bredbåndsabonnementer som norske kunder kan velge mellom.

På tross av dette finnes det ingen erstatningsmuligheter for ADSL over Telenors linjer, og det vil det heller ikke finnes på mange år.

Dette er Post- og Teletilsynets påstand, og den støttes både av Konkurransetilsynet og de største Telenor-konkurrentene.

Både Nextgentel og Catch bygger ut egen infrastruktur, men ingen av dem ser noen vei rundt Telenors aksessnett. De bygger ut til Telenors sentraler, men graver ikke selv kabler ut til husene.

For adgang til de siste meterne inn til folks hus tar Telenor i dag 135 kroner av alle aktører som vil tilby ADSL via disse. Denne prisen ønsker Post- og Teletilsynet å senke med 40 prosent. Telenor mener at en slik prisregulering vil gjøre det mindre lønnsomt for dem å investere i dette nettet, og mindre attraktivt for andre aktører å utvikle konkurrerende aksessformer.

Men slike alternative aksessformer er det få som har tro på vil slå igjennom de neste årene. Nextgentel har for eksempel skaffet seg godt med Wimax-lisenser i Norge, men tror ikke dette kan slå ut ADSL.

- Jeg er enig i at det ikke finnes noen reell konkurrent til ADSL i overskuelig fremtid. Wimax er mer komplementært og kan gi brukes i grisgrendte strøk, områder med dårlig kobber og som bærenett over fjorder eller dalfører for eksempel, sier Morten Ågnes, markedsdirektør i Nextgentel.

Catch har også Wimaxlisenser, men er av samme oppfatning. De skriver følgende i sin høringsuttalelse til Post- og Teletilsynet:

- Etter Catch sin oppfatning er det rimelig klart at andre aksessteknologier i uoverskuelig fremtid ikke vil kunne utgjøre noe reelt alternativ til kobbernettet. Vel er det så at det i en del tettbygde strøk eksisterer og vil komme alternativer til kobbernettet, men slike eventuelle alternativer vil neppe få noen utbredelse andre steder enn i de større byene, skriver Catch.

Telenor har lovet å dekke 90 prosent av Norges husstander med ADSL innen utgangen av 2005. Til sammenlikning har UPC kabelnett som takler internett til noe over 150.000 husstander.

695.000 husstander hadde bredbånd ved utgangen av første kvartal. Svært mange av disse er ADSL-kunder, og for disse er Telenors aksessnett eneste alternativ, enten de er kunder av Telenor, Nextgentel, Catch eller noen andre.

Det største alternativet er UPC, som har 65 000 bredbåndskunder. Regionale energiverk over hele landet, slik som Lyse i Stavanger, har også en del kunder, men det blir smått i forhold til ADSL.

Canal Digital har også eget kabelnett, men eies av Telenor. Bredbåndsfabrikken med deres fibernett, eies også av Telenor, men skal selges av regulatoriske årsaker.

Konkurransetilsynet ville gjerne hatt alternative aksessformer, men ser heller ingen alternativer.

- Konkurransetilsynet mener at det er riktig å legge til rette for infrastrukturkonkurranse der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt , da en effektiv infrastrukturkonkurranse kan bøte på flere av de identifise rte konkurranseproblemene i LLUB- markedet. Konkurransetilsynet er imidlertid enig med PT om at alternativer til det faste kobberbaserte aksessne ttet ikke vil kunne bidra til bærekraftig infrastrukturkonkurranse på mange år enda.

LLUB-markedet betyr ”Local Loop Unbundling” og er navnet på aksessmarkedet, den siste kilometeren ut til folks hus.

Til toppen