Ingen gratis lunsj med Fotballforbundet

Om noen uker er Fotballforbundets anbudsrunde over. 45 norske og utenlandske aktører skal by mest mulig på fotballrettigheter i TV, tekstmeldinger, på nettet og overalt ellers.

Fotball er populært medieinnhold, og det vet Fotballforbundet veldig godt. Derfor er det ikke mye slinger i pengegaloppen når 25 norske og 20 utenlandske medieaktører skal starte budrundene for å skaffe seg rettigheter til norsk fotball i fremtiden om få uker.
Forbundet har gått ut med et rettet tilbud til de aktører som er funnet interessante.


Tilbudene er ikke offentlige, de er rettet spesifikt til forskjellige aktører innen både tradisjonelle medier og nymotens greier som mobiltelefon-medier og nettaktører.

Avtalene skal sikre forbundets medlemmer inntekter fra det som foregår fra avspark til fløyta blåser av kampen.

- Dette er et voksende marked som det er knyttet stor kommersiell interesse til, derfor må vi kikke på det nå, sier informasjonssjef Roger Solheim til digitoday.

Den store kommersielle interessen gjenspeiles ikke minst i alle SMS-oppdateringer, live-referat og lignende tjenester som blant annet Dagbladet.no, og VG.no tilbyr. Solheim vil ikke gå med på at forbundet har sett seg lei på at andre håver inn pengene, men understreker at de ønsker å utnytte potensialet selv.

- Prinsippet er at alt som foregår på norske fotballbaner er et produkt som fotballen skaper og som fotballen innehar rettigheter i forhold til, spesielt når det gjelder referater - uavhengig om det er i bilder, lyd eller tekst, under kampen.

Det betyr blant annet at SMS-varsling på scoringer blir noe som skal betales for, hvor også klubbene får sin del av inntektene. Om en ekstern aktør skulle prøve å lansere noe slikt uten å spørre om lov, vil forbundet vise hvem som har fløyte og svart drakt på den norske fotballbanen.

- Vi kommer til å verne om rettighetene våre, slik at de som kjøper eksklusivitet fra oss vet at vi vil gå etter de som prøver seg uten avtale, sier Solheim.

Han mener det viktigste er å definere prinsippet, siden formidlingskanalene forandrer seg hele tiden, for til slutt kanskje å smelte sammen i en eller annen form.

Til toppen