En kartlegging Difi har gjennomført viser at det ikke går så fort med digitaliseringen som man burde forvente. På tre åar har ikke allverden skjedd. Kommer det en ketsjup-effekt eller har lederne i de store etatene sovnet hen? (Bilde: Istock.com)

Ingen grunn til begeistring


Offentlig sektor somler med digitaliseringen.

Nyhetskommentar: Onsdag presenterte seksjonssjef Marit Mellingen fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) en undersøkelse om hvordan digitaliseringen av offentlig sektor ligger an. Dette skjedde på Difis massemønstring for ledere i offentlig sektor: Digitaliseringskonferansen.

Undersøkelsens hovedkonklusjon er ikke lystig lesning for de som ivrer etter flere digitale tjenester fra det offentlige.

I 2010 gjorde Difi en gjennomgang av 98 utvalgte innbygger-rettede tjenester som det offentlige leverer. Den gangen var 35 av tjenestene digitale. Resten var tjenester hvor skjemaene var tilgjengelige for nedlasting, for eksempel en PDF man kunne fylle ut, printe ut og sende inn (via Posten, selvsagt). Når de samme tjenestene ble sjekket på nytt i 2013 var det ingen endring. Kunne det virkelig være slik at digitaliseringen av offentlig sektor har stått stille i tre år?

Sigvald Sveinbjørnsson er redaktør i digi.no.
Sigvald Sveinbjørnsson er redaktør i digi.no.

For å finne ut mer gjennomførte Difi ved seksjon for digitaliseringsfakta, en bredere kartlegging av innbygger-rettede tjenester i statlig sektor. Her må vi skille mellom tjenester (altså der man kan f.eks sende inn en søknad via nettet) og elektroniske skjema (last ned, fyll inn, print ut og send inn via Posten). Totalt har det offentlige 597 skjema på nett men bare 177 digitale tjenester, bare 23 prosent. Ifølge Mellingen er det forholdet mellom disse som bør følges over tid.

Last ned hele presentasjonen som ble lagt frem på Difi-konferansen her (pdf).

Undersøkelsen viste også at 22 prosent av de statlige virksomhetene utelukkende har skjema på nett og ingen digitale tjenester å tilby når brukeren skal ha noe gjort. Det er med andre ord en lang vei å gå og det synes tydelig av tallene at Norge sakker akterut med hensyn til digitalisering av offentlig sektor.

Bildet blir tydelig når vi ser på den såkalte «tjenestetrappen» ofte er brukt som begrep: Den går i fire trinn fra enkel informasjon på nettet, via målrettet kommunikasjon og enkle interaktive tjenester, via individuell tilpasset kommunikasjon (vertikal integrasjon) til samhandlingstjenester med andre virksomheter (horisontal integrasjon). I et digitaliseringsparadigme, som offentlig sektor nå er inne i, blir denne utvidet (fra det enkleste) skjema på nett, generelle tjenester via individuelle tjenester og avanserte individuelle tjenester til automatiserte tjenester . Det siste er tjenester som sørger for at du for eksempel får riktig barnetrygd eller frikort basert på det «systemet» allerede har av informasjon uten at brukeren trenger å ta initiativ.

I dag er det bare to tjenester som oppfyller det siste kravet. Det nest høyeste nivået, avanserte indivduelle tjenester, er det bare 15 av totalt sett. 77 prosent er fremdeles skjema.

Innen sommeren 2014 skal (som hovedregel) all kommunikasjon mellom offentlig sektor og innbyggere gå via digitale kanaler. Det sier seg selv at dette blir en utfordring å få til. Mellingen pekte i sitt foredrag på en undersøkelse blant IT-ledere i offentlig sektor (IT i Praksis) hvor 2 av 5 svarer at de IKKE vil nå målet. I den samme undersøkelsen svarer 70 av de samme lederne at de har digitalisert, helt eller delvis, sine innbygger-rettede tjenester. Og mer oppsiktsvekkende: Tre av fem mener selv at ytterligere digitaliseringspotensiale mot innbyggerne er begrenset eller ubetydelig.

Seksjonssjef Marit Mellingen i Difi har sett nærmere på digitaliseringen i offentlig sektor. Ikke alle funnene var like oppløftene.
Seksjonssjef Marit Mellingen i Difi har sett nærmere på digitaliseringen i offentlig sektor. Ikke alle funnene var like oppløftene. Bilde: Difi

– Det er en mulighet for at virksomheten har digitalisert sine viktigste tjenester, de med størst volum og størst gevinstpotensial – og at det derfor er så mange som svarer at deres gjennomsnittlige digitaliseringsgrad er høy, sa Mellingen under konferansen og la til at Difis kartlegging ikke sier noe om hvor store volum tjenestene har.

Men uansett kommer en ikke unna et krystallklart faktum: Det er fremdeles langt frem før man kan si seg fornøyd med digitaliseringen av offentlig sektor.

Når digi.no tok en prat med Mellingen etter presentasjonen så fortalte hun at bildet dog ikke er så svart. Det er svært mange gode initiativ ute blant etatene – og det kan fort komme en ketsjup-effekt: At det blir lansert en brottsjø av digitale tjenester.

Og lyspunkt finnes. I følge Mellingen har de funnet flere gode eksempler på virksomheter som plukker lavthengende frukter og lanserer nyttige og effektiviserende tjenester som ikke nødvendigvis er så store og kompliserte å utvikle. Flere er blitt flinkere til å se mulighetene som finnes, bl.a. i åpne data.

Et eksempel er Folkehelseinstituttet, som har gjort sitt vaksineregister tilgjengelig for publikum gjennom tjenesten Mine vaksiner. Med BankID (sikkerhetsnivå 4) er det nå enkelt å sjekke hvilke vaksiner en selv og barna har tatt opp gjennom livet, og få skrevet ut vaksinekort.

Å ta vare på vaksinekortet er med andre ord overflødig. Tjenesten kostet lite penger å utvikle og den var lett å lage Folkehelseinstituttet digitaliserte sitt register over vaksiner. Med andre ord: Vaksinekort på nett. Med BankID (sikkerhetsnivå 4) er det nå enkelt å sjekke hvilke vaksiner man har tatt opp gjennom livet. Å ta vare på vaksinekortet er med andre ord overflødig. Dessuten kostet tjenesten lite penger og den var lett å lage.

Men å lage tjenesten er bare halve jobben. Brukerne må også vite om det – og kunne bruke tjenesten. Her er Statens innkrevingssentral et godt eksempel på en utfordring som offentlig sektor vil møte mye fremover.

De har nemlig digitalisert store deler av sine tjenesteprosesser mot innbyggeren. Får du et krav fra staten så kan du enkelt, via nettet, både betale, sjekke status i saken og be om utsettelse på krav. De har 600.000 «brukere» og sender hvert år ut anslagsvis 3 millioner brev. Men ett år etter de lanserte har bare 13.000 tatt dem i bruk.

Interessert i digitalisering av offentlig sektor? Da bør du sjekke ut digi.nos Toppmøte: Innovasjon i Offentlig sektor.

I fjor lanserte regjeringen sin strategi for å digitalisere offentlig sektor, og med snart ett år unna målet (om digital førstevalg) er statusen at det går treigt. Bare to av fem virksomheter forventer å nå målene regjeringen har satt opp.

Det er med andre ord ingen grunn til begeistring over digitaliseringstakten til offentlig sektor.

På Digitaliseringskonferansen til Difi kom en av lederne fra Statens pensjonskasse med et hjertesukk og en etterlysning: De som «eier» virksomhetene (les Departementene og igjen politikerne) må engasjere seg mer. I offentlig sektor er det ikke bunnlinja du som leder blir målt på – det er tildelingsbrevet fra departementet som eier din etat. Disse tildelingsbrevene kan oppramse svært mange mål, men de inneholder sjelden krav som er knyttet til nettopp digitalisering. Dette er derfor et politisk ansvar.

I privat sektor vil en ledelse som ikke tar inn over seg digitaliseringen få sparken, dersom det går ut over selskapets inntjening.

Den samme mekanismen burde bli brukt i offentlig sektor. Det bør i det minste få alvorlige konsekvenser at en offentlig etat ikke bryr seg om å tilrettelegge sine tjenester for innbyggerne. Offentlig sektor har så langt beveget seg sakte.

Om de ikke får opp farten bør vi som innbyggere kreve konsekvenser. Bare tenk deg selv: Ville du brukt en mobiloperatør som bare tok i mot brev? Som ikke leser e-post og som helst ser at du besøker dem i en butikk? Neppe.

    Les også:

Til toppen