Ingen opsjonseffekt i IT

Tirsdagen bragte flere bunn-noteringer i IT-sektoren. Fokus ligger fremdeles på psykologien i markedet. Selv en opsjonsordning som kan gjøre det lettere å holde på nøkkelmedarbeidere, var uten kurseffekt.

Gårsdagens forslag til statsbudsjett hadde i det minste én god nyhet: For alle praktiske formål ønsker Regjeringen å tillate en opsjonsordning som tross sine begrensninger gir muligheten for å etablere ordninger som bør gjøre det lettere å gi nøkkel-medarbeidere incentiver til å holde seg i bedriften.

Spesielt IT-service, og programvarehusene burde ha nytte av slike ordninger, selv om den er spesielt rettet inn mot nyetablerte bedrifter som kan bruke opsjonsprogrammer i stedet for likviditetskrevende lønnsutbetalinger.

I et normalt marked burde en innføringen av en slik ordning vært mottatt som en god nyhet, og gitt i hvert fall litt utslag på enkelte selskaps verdsettelse.

Ikke så i dagens marked. Det er fremdeles redselen for ytterligere børsnedgang som dominerer.

Utviklingen i det amerikanske markedet er styrende og nattens nedgang på nærmere fem prosent i NASDAQ-indeksen var i så måte ingen god nyhet.

Det er verdt å merke seg at den nedgangen vi så i IT-aksjer notert ved NASDAQ i stor grad skyldes selskapsspesifikke nyheter. Spesielt øket skepsis til tidligere vekstanslag gjør store utslag.

All den tid kursnedgangen ikke er en ren markedskorreksjon, men skyldes selskapsspesifikke forhold bør man vurdere om det finnes "norske paralleller", før vi vurderer om det norske markedet bør følge NASDAQ ned.

I Norge betyr det som vi tidligere har poengtert at det er stadig større fokus på risikomomenter i de ulike selskapene. Programvaresektoren har sett en kraftig korreksjon, som neppe kan reverseres med mindre selskapene viser gode resultater når tallene slippes de neste ukene. Selv med gode resultater er investorene nå mer lydhøre for de som argumenterer for at programvarehusene står overfor betydelig konkurranse i årene som kommer. Konsolidering synes å være nøkkelordet, og det er nok av dem som hevder at små norske programvarehus med begrensede hjemmemarkeder kan gå en tøff fremtid i møte

Både ARK, Merkantildata og EDB ASA har sett tilsvarende reaksjoner, uten at estimatene på de ulike selskapene ser ut til å være endret vesentlig.

Tirsdag formiddag så vi også en solid nedgang i NetCom, med kurser helt nede på 155 kroner aksjen. Her er det regulatoriske forhold som får maksimal oppmerksomhet for tiden. Telenor Mobil kom i går med sin formelle klage til Samferdselsdepartementet, på Post- og Teletilsynets beslutning om å gi Sense Communications tilgang til Telenors mobilnett.

Klagen er meget omfattende og har tildels meget sterk språkbruk. Nå ligger saken på statsråd Dørums bord, og der blir den ventelig liggende i flere uker, uten at markedet har spesielt mye å gå på i vurderingen av hvilken konklusjon departementets politiske ledelse faller ned på.

En rimelig antakelse vil være at uavhengig av departementets beslutning så vil markedet for telefoni generelt og mobiltelefoni spesielt se et øket konkurransepress. Om det skjer ved at Telia beslutter full utbygging i Norge, eller ved at Sense får tilgang til eksisterende nett, er ikke umiddelbart av størst betydning.

Da blir fokuset for investorer i NetCom på hvor dyktig selskapet er på å kapitalisere på den markedsposisjonen det har tilegnet seg over de siste fem årene. Helt konkret er første merkedag 6. november: Da offentliggjøres tallene for 3. kvartal og vi får vite hva selskapet ønsker å gjøre med distribusjonen i privatmarkedet.

Til toppen