Ingen redningspakke til IT-bransjen

IT-investeringer kan være redningen, men regjeringen gir ingen signaler om IT-satsning.

Det er ingen tvil om at IT-bransjen må få sin del av redningspakken. Det er IT som kan skape vekst, arbeidsplasser og mer effektiv forretningsdrift og som kan redde Norge, har generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge tidligere uttalt.

Han viser til at det er historisk presedens for at det i krisetider er mer effektivt å satse på det nye – IKT – enn på det gamle.

Frykten for svekket norsk økonomi og høyere arbeidsledighet er årsaken til at Regjeringen vil legge fram en finanspolitisk tiltakspakke i månedsskiftet januar/februar neste år.

Bankene har allerede blitt lovet sin redningspakke på 350 milliarder kroner. Nå står altså andre næringer for tur, men det det er foreløpig ingen åpenbare signaler om at IT-næringen får sin del av pakka.

Ifølge en pressemelding fra statsminister Jens Stoltenberg som ble sendt ut i dag står det blant annet at «tiltakene vil innebære en enda sterkere opptrapping av bevilgningene til offentlige bygg og anlegg og til vedlikeholdsprosjekter».

I tillegg til brevet til kommunene som er gått fra Kommunal- og regionaldepartementet, er departementene i tett kontakt med statlige virksomheter for å «sikre at det raskt vil være mulig å få i gang prosjekter som kan gi flere arbeidsplasser og være positive for norsk økonomi. Dette gjelder blant annet Statens vegvesen og Statsbygg».

I pressemeldingen går det fram at Regjeringen allerede har satt i verk en lang rekke tiltak for å redde arbeidsplasser og redusere effekten i Norge av den internasjonale finanskrisen. I statsbudsjettet, som virker fra den 1. januar, brukes det mange nye milliarder på prosjekter som vil gi nye arbeidsplasser. Gjennom budsjettet blir økonomien stimulert med 14 milliarder kroner.

Samtidig legger budsjettet til rette for lavere rente. Regjeringen har lagt fram tiltak spesielt rettet mot eksportnæringene ved å øke garantirammen til GIEK, lånerammen til Innovasjon Norge og ved å sikre eksportbedrifter finansiering gjennom en avtale med Eksportfinans som innebærer at det gis statlige lån på 50 milliarder kroner til industrien.

IKT-Norge har uttrykt sin bekymring for at regjeringen vil innrette sin krisepakke mot fortiden i stedet for framtiden.

– IKT-næringen er Norges tredje største næring målt i omsetning. Kravene fra truede industriarbeidsplasser har ikke latt vente på seg. Konstruerer regjeringen nå en feilinnrettet krisepakke for næringslivet blir det som å fyre i ovnen med tusenlapper. Det varmer, men det er ekstremt dyrt, uttalte Hoff til digi.no i forrige uke.

IKT-Norge her derfor formulert 19 forslag til tiltak som de mener regjeringens krisepakker må inneholde. Tiltakene er delvis inspirert av planen som EU-lanserte 26. november, der europeisk IT-industri kjøres frem som vekstfaktor.

  1. Redusert arbeidsgiveravgift – regjeringen mener at dette virker i Nord-Norge, da må det også kunne virke i hele landet.
  2. Redusert merverdiavgift på tjenester
  3. Øke finansieringen for SMB-bedrifter: Offentlige investeringsfond må åpnes for IKT-bedrifter, som i dag er ekskludert fra det sist lanserte investeringsfondet
  4. Offentlige aktører skal betale regninger til private bedrifter innen 30 dager. Offentlige kontrakter må endres slik at dette kan effektueres raskt. I dag går bedrifter konkurs fordi offentlige kontrakter som for eksempel Statens Standardavtale medfører at det kan gå helt opp til et år før man betaler for leveransen fra det offentliges side.
  5. Redusere avgiften for patenter og varemerkeregistrering med 50 prosent
  6. Redusert mva på grønne produkter og tjenester
  7. Øke bevilgningen til IKT-forskning (FoU) med 300 millioner kr, og iverksette en styrking av Skattefunn. Kunnskapsbedrifter må prioriteres i tildelingen av FoU-midler.
  8. Økt satsing på utbygging av høyhastighetsnett for alle (EU øker bevilgningene til bredbånd med 9 Mrd. NOK, bredbånd er i EU hastighet over 5MB) IKT-Norge krever opprettelse av Høykom Høyhastighet
  9. Digital dividende settes av til utbygging av mobilt bredbånd, det skaper innovasjon og arbeidsplasser. Flere TV-kanaler, eller HD-tv til Riks-TV gir ikke flere arbeidsplasser
  10. Tilgang til offentlige data frigis for forskning og næringsutvikling
  11. Fjern eiendomsskatt på teleinstallasjoner. Kommersielle aktører dropper utbygging av fiber bl.a. i Halden og Hønefoss fordi kommunene vil skattlegge de som bygger ut samfunnskritisk infrastruktur. Det er ikke hinder for økt aktivitet vi trenger nå. En rask lovendring må her til.
  12. Innføre hjemme-PC ordning for grupper som står utenfor arbeidsmarkedet. Sosialt tiltak for svake grupper som vil gi mer fart i maskinsalget.
  13. Regjeringen må stille krav om og framskynde overgangen fra offshore til onshore drift i næringen. Oljedirektoratet har anslått gevinsten til 300 milliarder kroner
  14. Krav om bankgarantier i offentlige anbud må sløyfes
  15. Arbeidet med PKI og nasjonal eID forseres ytterligere. eID vil være svært viktig for fremdriften av nye effektiviserende og verdiøkende tjenester.
  16. Forsering av FAOS-rapporten. Gevinstene ved Felles arkitektur i offentlig sektor er svært store og vil også bety mange og nye prosjekter for IKT-næringen
  17. NAV er et av de store områder som nasjonalt sett har stor betydning, men som nå nedprioriteres i mangel av budsjettmidler. IKT-Norge foreslår ekstraordinære bevilgninger til NAV for utvikling av elektronisk samordning
  18. Etablere finansieringsordning for omstillingsprosjekter basert på IT
  19. Forslag til innstramming i arbeidstidsbestemmelsene vedrørende overtid er ikke det kunnskapsindustrien trenger nå. Selvsagt skal arbeidsmiljøloven følges, men en innstramming som foreslått i høring fra AID, vil sette mange personer på porten i IKT-næringen og i andre kunnskapsindustrier, og Norge vil tape i den globale konkurransen. Stemplingsuret er ikke et egnet redskap i kunnskapsbedrifter. Ansatte i IKT-næringen verdsetter et fleksibelt arbeidsliv, innen nåværende lovgivnings rammer.

    Les også:

Til toppen