Ingen represalier for Telenors prisøkning

Det er lite som kan hindre Telenor i å håve inn ekstra kroner på prisøkningen som ble foretatt på lokalsamtaler i januar. Post- og Teletilsynet vil ikke få informasjonsgrunnlag for å undersøke saken før det er for sent.

Etter Telenors prisøkning på lokalsamtaler i januar, kunne ikke organet som overvåker Telenors bevegelser - Post og teletilsynet - finne at prisøkningen ikke skyldtes økte kostnader. Avgjørelsen ble fattet på bakgrunn av informasjon tilsynet fikk etter henvendelse til Telenor, men denne informasjonen baserer seg på kalkyler utarbeidet av Telenor selv.

Prisendringen ble derfor stående, ihvertfall inntil Post og teletilsynet får innsyn i Telenors produktregnskap for 1997. Det blir ikke er tilgjengelig før i mai neste år. Dersom tilsynsmyndighetene på dette tidspunkt skulle finne prisøkningen urimelig i henhold til monopolbedriftens kostnader, kan heller ikke tilsynet kreve at Telenor skal betale tilbake sine kunder.

- Dersom det ikke dreier seg om et direkte lovbrudd, kan vi kun gi retningslinjer for hva som skal skje i tiden etter at endelig avgjørelse i mai 1998, sier avdelingsdirektør i Post- og Teletilsynet, Jan Graff, til digi.

Tatt i betraktning av at telemonopolet oppløses 01.01.98, og at målsettingen for regjeringen er at prisene skal være selvregulerende, blir derfor Post- og Teletilsynets spilt ut over sidelinjen, gitt at det ikke kan fattes vedtak med tilbakevirkende kraft.

- Vi vil fortsatt ha tilsyn til Telenor ettersom selskapet vil være en stor og dominerende aktør også etter liberaliseringen. Jeg ser likevel at effekten av et vedtak om prisnedsettelse fattet i det nye markedet blir marginal, medgir Graff og legger til at det ikke er store sjanser for at utenforstående å dokumentere at Telenors prispolitikk er urimelig i lys av de reelle kostnader uten at de har tilgang på produktregnskapet.

En omvei rundt Post- og Teletilsynets vedtak kan være å klage inn tilsynets avgjørelse til Statens teleforvaltnings råd, slik Internettbrukernes Interesseorgan IBIO har gjort. Det er imidlertid lite trolig at saken ruller særlig mye fortere i systemet her; rådet kan i prinsippet overprøve Post- og Teletilsynet ved å fatte et nytt vedtak, men rådet har ikke mer informasjon enn den som er tilgjengelig i dag. Eventuelt kan rådet sende saken videre til Planlegging- og Samordningsdepartementet dersom saken blir betraktet som et konkurransevridende tilfelle. Dersom den blir betraktet som telepolitisk, blir den oversendt Samferdselsdepartementet.

- Denne prosessen kan ta flere måneder, ettersom det må hentes inn uttalelser fra flere parter, sier Graff, og forklarer at det er liten sannsynlighet for at saken blir avgjort før ny informasjon ligger på bordet i mai neste år.

I praksis betyr dette altså at Telenor får fritt leide før konkurransen for alvor setter inn i 1998, og prisene i prinsippet skal være selvregulerende.

Til toppen