Bilkøen i kjørefeltet for manuell betaling på Svinesundsbrua mellom Norge og Sverge illustrerer noe av den ineffektiviteten som EU ønsker å bli kvitt ved å innføre interoperablitet mellom landenes bompengeløsninger. (Bilde: Colourbox)

EETS

Ingen vil ta jobben med felles bompengesystem i Europa

Nå kan Norge sitte med løsningen.

Norge har vedtatt nye EØS-regler for et felles europeisk bompengesystem som EU selv har fastslått er en fiasko.

Man har likevel ikke gitt opp målet om at bilister skal kunne bruke én brikke som betalingsmiddel i alle europeiske trafikantbetalingsanlegg.

Det første initiativet var EFC-direktivet (Electronic Fee Collection) i 2004, som tok sikte på en mer effektiv passering enn å forholde seg til 300 ulike bompengeselskaper med høyst varierende systemer.

Det skulle vise seg å bli en langvarig affære.

Les også: Tryggere bompenger med ny algoritme

Grei teknologi, men...

I 2009 kom definisjonen på en såkalt European Electronic Toll Service (EETS), som skisserte løsningen:

Bilisten tegner avtale med en privat utsteder av en såkalt EETS-brikke som er godkjent for å passere alle bomstasjoner i Europa. Utstederen har ansvaret for at hvert lokale bompengeselskapet får betalt og deretter sende faktura til bilisten.

Teknologisk skal dette være grei skuring, der EU standardiserer på to teknologier:

- satellittposisjonering

- 5,8 GHz mikrobølgeteknologi (DSRC), som i norske Autopass

Formelt er også mobilteknologi med GPRS også en standard, men er i praksis på vei ut.

Man forventet at ting burde være på plass for tunge kjøretøy tre år etter at Kommisjonsavgjørelsen ble vedtatt, og fem år for alle kjøretøy.

Les også: Utvikleren Petter oppdaget mystisk boks over E16

Fiasko

Men responsen lot vente på seg:

Interessen for å være utsteder var mildt sagt lav, og i 2013 behandlet Parlamentet en rapport som fastslo at denne fremgangsmåten var en fiasko.

Det fungerte rett og slett ikke å overlate til markedsaktørene å sørge for interoperabilitet mellom de ulike løsningene fra de mange bompengeselskapene.

Det er også strenge krav til økonomisk ansvar, og som utsteder har du kort tid til å forhandle frem avtaler med alle de 300:

Kravet er at du skal ha full geografisk dekning i EØS, og du har 24 måneder på å få det på plass.

– Det er ingen vilje blant markedsaktørene til å delta i EETS. Løsningen kan i stedet være å komme med pålegg om en samkjøring, heter det i rapporten som ifølge Transportkomiteen i EU-parlamentet gir et korrekt bilde av situasjonen.

EETS-arkitektur EETS-arkitektur
Dette er arkitekturen for et felles bombrikkesystem for Europa. Så langt har det strandet fordi Kommisjonen overlot til markedet å løse utfordringene med interoperabilitet mellom løsningene hos de ulike bompengeselsksapene. Bilde: Vegdirektoratet

Resultatløs

Fredag 20. mars gikk den norske versjonen av EFC-direktivet gjennom i Statsråd, selv om Vegdirektoratet ikke legger skjul på at den europeiske modellen har vært resultatløs.

– EETS-tjenesten har ikke blitt en realitet så langt i noen europeiske land, og det har vært generell tvil rundt framdriften i prosjektet, heter det i høringsnotatet i forarbeidene til forskriften.

– Problemet er at det ikke er noen private foretak som ville påta seg rollen som EETS-utsteder. Årsaken er blant annet store utfordringer med å få til interoperabilitet mellom de ulike baksystemene som de mer enn 300 bompengeselskapene benytter, sier rådgiver Jonas Rusten Wang ved Vegdirektoratets seksjon for brukerfinansiering.

Han peker også på stor usikkerhet med å få på plass avtaler med hvert enkelt selskap.

Resultatet er tydelig:

– Det er ingen hemmelighet at ting ikke kommer videre, sier rådgiveren til digi.no.

Jonas Rusten Wang
Rådgiver Jonas Rusten Wang hos Vegdirektoratet tror at Norge kan lede an i den europeiske samkjøringen med Easygo-konseptet. Bilde: Pressefoto

Norsk modell

Men nå kan det ligge an til at den skandinaviske Easygo-modellen kan gi fremdrift. Dette er en regional samarbeidsmodell med Sverige og Danmark siden 2007, som senere er utvidet med Østerrike. Den gjør det mulig å benytte én bombrikke i alle landene.

Nå har sju europeiske land på gang noe lignende med betegnelsen Regional EETS (Reets).

– Metoden er at noen land prøver å finne sammen for å starte med de mest sentrale transportårene i Europa. Hvis Reets materialiserer seg, er det store muligheter for oss til å henge oss på dette, sier Jonas Rusten Wang.

– Når kan en løsning for hele Europa være på plass?

– Det kan vokse frem noe ut fra Reets-prosjektet, men fremdriften avhenger av at man finner et levedyktig businesscase på noen av pilotene som kjøres her, svarer rådgiveren.

Til toppen