Inkonsekvent av Telenor

Hvorfor må et moderne teleselskap fysisk samle sin kundeservice?

Siden 2006 har Telenor satset på et internt samhandlingsprosjekt, Way of Work.

Poenget med dette prosjektet er å tilby hensiktsmessige samhandlingsverktøy til alle ansatte. Prosjektet er blant annet ment å vise at Telenor selv satser stort på den samme type moderne løsning for samhandling og samarbeid mellom sine ansatte, som de selger til sine kunder.

Denne uken har styret i Telenor Norge vedtatt å omstrukturere sin kundeservice i ni regionale sentra. Fire avdelinger skal legges ned. De ansatte må velge mellom sluttpakker og flytting.

    Les også:

Teleselskapet Telenor har altså en prinsipiell holdning om at alle ansatte skal tilbys verktøy for effektiv samhandling og samarbeid i det virtuelle rom. Samtidig har de en praksis som tilsier at kundeservice – som for et teleselskap ikke burde innebære andre hjelpemidler enn telefon og Internett – må samles fysisk.

Det lyder paradoksalt.

I forklaringen fra Telenor Norge heter det blant annet:

– Større avdelinger sørger for god balanse mellom medarbeidere, ledelse, og støtteressurser. Som en konsekvens av omstruktureringen styrkes nå de regionale sentrene slik at Telenor Norge kan være godt rustet til å møte dagens og fremtidige behov.

Spørsmålet er bare: Hvorfor må dette skje fysisk? Så lenge man kan omorganisere i det virtuelle rommet, er det vel ingen grunn til å tvinge folk til å flytte fra sine hjem?

Administrerende direktør Ragnar Kårhus forklarer at større avdelinger tilbyr både bredde- og spisskompetanse.

Betyr det at de fagre presentasjonene om hvordan Way of Work sørger for tilgang til både bredde og spisskompetanse, uavhengig av hvor partene befinner seg, bare er tøv?

Jeg kan da ikke være alene om å ha inntrykk av at det er noe her som ikke stemmer?

Til toppen