Innholdsnett: - Telenor tre ganger dyrere enn i-mode

Kranglingen fortsetter mellom Innholdsnett og Telenor Mobil. Etter at Telenor hevdet de var billigst på innhold, fløt det over for Innholdsnett, som mener argumentasjonen er "på kanten".

Tirsdag skrev digitoday.no om forhandlingene mellom Innholdsnett, en gruppering av innholdsprodusenter på mobilområdet i Norge, og Telenor Mobil og NetCom.

Innholdsnett mener at Telenor og NetCom må tilrettelegge prisene på en slik måte at det vil lønne seg å drive innholdsproduksjon via mobiltelefoner.
Telenor Mobils pressetalsmann Jo Heldaas sa i et intervju med digitoday.no at Telenor og NetCom allerede hadde verdens beste vilkår for innholdsprodusentene, bedre enn det japanske i-mode kunne vise til. DoCoMo s i-mode er nettopp Innholdsnetts modell på hvordan inntektsmodellene på nettet kan fungere.


Uttalelsen provoserte Jan Thoresen, prosjektleder i DB Medialab AS og initiativtaker til Innholdsnett kraftig, og i et skjermbrev til digitoday.no skriver han følgende:

"Å sende en SMS-melding via Telenor Mobil koster i dag 24 øre ved høye volum. Dette er markedsprisen på transportkostnaden Telenor Mobil har.Telenor Mobils reelle utgifter til transport er lavere, men det er ikke viktig her. Med dagens prisstruktur utgjør transportkostnaden på en tikronersmelding bare tre prosent, mens Telenor Mobils faktureringskostnad utgjør hele 29 prosent".

Sammenliknet med andre faktureringssystemer er dette svært mye, mener Thoresen som synes Heldaas' argument faller på sin egen urimelighet.

"Telenor Mobil er altså tre ganger så dyre som i-mode dersom vi holder transport av data utenfor. På lavere beløp er forskjellen enda større", skriver han videre.

- Slik det er i dag finnes det ikke grunnlag for å lansere seriøse tjenester på mobilt Internett. Det er heller ingen seriøse forretningsmodeller på WAP, sier Thoresen til digitoday.no.

Jo Heldaas mener imidlertid argumentene Thoresen anfører, egentlig bare underbygger det Heldaas selv har hevdet.

- Det blir en langt mindre kake å dele på. Her skifter Thoresen problemstilling. For det interessante er jo hvor mye penger man sitter igjen med, ikke prosentene, sier Heldaas til digitoday.no.

- Man kommer ikke bort fra at innholdsleverandørene i Norge sitter igjen med mer enn det innholdsaktørene i Japan kommer ut med, påstår Heldaas.

Thoresen sier til digitoday.no at Telenor er veldig villige til å finne frem til løsninger på innholdssiden, "men de er ikke villige til å gi ett øre på SMS", legger han til.

Det er SMS som per i dag er pengemaskin nummer én, om noe slikt finnes, for de mobile innholdsaktørene. Og det er disse tjenestene som igjen skal brukes til å investere i nye mobile innholdsplattformer.

Blir det ingen enighet mellom mobilaktørene og innholdsprodusentene, kan det dermed spøke for godt innhold på mobilen, og dermed for penetrasjonen av slike apparater.

Til toppen