Innrømmer at Ivar Aaasen-passord var svært enkelt

Mens de svenske passordknekkerne ikke vil ha førstepremien for én times jobbing, krangler Ottar Grepstad ved Ivar Aasen-tunet og Bibsys om hvorfor ikke passordet ble funnet tidligere.

Som digi.no skrev på fredag er passordet som Ivar Aasen-tunet ettersøkte, funnet.

Det var svenske Joakim Eriksson som var den første som løste passordsaken.

- Mindre enn fem timar etter at databasen over Djupedal-samlinga var lagd ut på nettstaden vår, kom e-postmeldinga frå Eriksson om at passordet var ladepujd. Han la også ved filer som kunne opnast og lesast av oss, opplyser direktør Ottar Grepstad i Nynorsk kultursentrum ved Ivar Aaasen-tunet i Ørsta kommune.

25 år gamle Joakim Eriksson er systemadministrator i firmaet Snowcode i Växsjö, som utvikler dataspill. Han opplyser til digi.no at han sammen med sin kollega Johan Bellander i Snowcode løste saken på under én time.

- Vi greide det på første forsøk, hevder han. De fikk opp første bokstaven i passordet da de hadde søkt opp headlines i en MS-back-up for DOS og slått sammen de tre filene som var lagt ut på Internett.

- Det var ikke så vanskelig da vi hadde bokstaven 'l', sier Eriksson.

Han og kollegaen hans vil ikke ha en flytur tur-retur Ørsta. Det var førstepremien for den som fant passordet kjappest.

- Nei, vi har bedt dem om å gi pengene til et veldedig formål, sier han.

Passordet 'ladepujd' er navnet til familien Djupedal stavet baklengs. Familien eide den store Ivar Aaasen-samlingen. Tidlig på 1990-tallet registrerte Wolf Djupedal over 11.000 oppføringer i en database i kulturhistorikeren Reidar Djupedals store boksamling. Wolf Djupedal døde brått før arbeidet var avsluttet.

Først i 2000 kunne boksamlingen overføres til det nye Ivar Aasen-tunet. Da ble det oppdaget at databasen hadde et passord ingen kjente til. Nynorsk kultursentrum tok kontakt med samarbeidsorganet for fagbibliotek i Norge, Bibsys i Trondheim, men organet greide ikke å løse saken

Grepstad opplyser til digi.no at de fikk beskjed i retur fra Bibsys om at det dreide seg om en back-up fil i et DOS-program og at utfordringen lå i å finne den rette versjonen av DOS-programmet. Men noe passord hadde ikke Bibsys funnet.

Det var sikkerhetskopien Nynorsk kultursentrum hadde tilgang til, som hadde passordet 'ladepujd'. I selve databasen var passordet 'reidar' - altså fornavnet til samlingens opphavsmann..

Grepstad ler når vi antyder at det kanskje burde være en smal sak å finne frem til disse passordene. Da Grepstad ble intervjuet av NRK Radio for én uke siden hevdet han at man hadde forsøkt familienavnene og Ivar Aaasen-navnet både forlengs og baklengs.

- Det høyrest enkelt ut når vi no har fasitsvaret, men databasen er laga i eit gammalt program som få har teke vare på, og dei offentlege institusjonane vi har spurt om hjelp, har ikkje greidd å knekkje koden. Vi fekk høyre av Bibsys at dei hadde prøvd alt mogleg. Nå prøver eg å få tak på rett person i Trondheim for å få ei forklaring, sier han.

Og digi.no får tak i direktør Roy Gundersen ved Bibsys.

- Det er ikke vår oppgave å knekke koder og finne passord. Det vi gjør er å ta hånd om bibliografiske data for deltakende bibliotek. De må avlevere disse dataene i en form som vi kan arbeide videre med. Vi greide ikke dette innen rimelig tid, vi fikk ikke åpnet filene og måtte sende dem tilbake til Ivar Aasen-tunet. Vi har stor pågang, og det er begrenset hvor store ressurser vi har til disposisjon, sier Gundersen.

- Jeg hørte at vi var nevnt i denne sammenhengen. Jeg er ikke så veldig fornøyd med å få negativ publisitet i denne saken og har tenkt å ta opp det med Grepstad, sier Gundersen til digi.no. Han legger samtidig til at han synes det er veldig hyggelig at passordsaken fikk en løsning.

Dette er også Grepstad strålende fornøyd med og skryter av nerdene som har hjulpet til:

- For oss som berre er innom dette miljøet ein gong iblant, er det artig å sjå at vi no har klart å byggje eit nettverk av gode hjelparar på rekordtid. Nettmiljøet viser seg å ha ein høgst respektabel kultur som hjelper kvarandre, sier han og viser også til at datanerdene i denne saken "gjekk hand i hand med parapsykologar":

- Eit av dei første tipsa som låg på senteret då eg kom innom, var frå parapsykologiske miljø om at passordet truleg var eit enkelt ord skrive baklengs. Dei hadde altså heilt rett, humrer Grepstad.

Her kan du lese føljetongen på digi.no:

Til toppen