Intel legger sin prestisje i førerfri bil

Intel går sammen med Stanford om å bygge en førerfri bil for et helt spesielt kappløp i bytrafikk.

3. november 2007 er dagen Pentagons forskningsinstitutt Darpa har satt for sitt tredje løp for førerfrie og autonome – ikke fjernstyrte – biler. De to første ble arrangert i ørkenmiljø i henholdsvis 2004 og 2005. I det første løpet kom ingen i mål. I oktober 2005 fullførte fem av 23 startende en 212 kilometer lang løype. Raskest var bilen Stanley fra Stanford University, som brukte seks timer og 54 minutter på strekningen og holdt altså en gjennomsnittsfart på 30,7 km/t.

    Les også:

Årets kappløp er døpt Urban Grand Challenge, og skal foregå i en løype på 100 kilometer (60 miles) i bytrafikk. Hovedreglene er forholdsvis enkle:

  • Bilen må ha dokumentert trafikksikkerhet. Under kjøring skal den følge alle trafikkregler som gjelder i California. Kollisjoner med andre trafikanter eller gjenstander er diskvalifiserende.
  • Bilen skal være hundre prosent selvstyrt. Det er ikke tillatt med noen som helst form for kommunikasjon underveis. Kjøringen skal kun reguleres av den oppgitte ruten, og av tilbakemeldinger fra GPS og sensorer montert på bilen.
  • Veinettet og sjekkpunktene for løpet skal oppgis 24 timer før start. Rekkefølgen mellom sjekkpunktene skal oppgis fem minutter før start.
  • Bilen skal tåle å utsettes for forhold, for eksempel tunneler, der GPS-signaler ikke mottas.
  • Bilen har ikke anledning til å parkere i mer enn 10 sekunder. Den skal være i stand til å manøvrere på parkeringsplasser.

89 lag er påmeldt årets løp, blant dem alle unntatt tre av dem som var med i 2005. Elleve lag, blant dem alle som fullførte i 2005, har fått en million dollar i støtte fra Darpa. Alle 89 konkurrerer ellers på helt like vilkår. Vinneren premieres med to millioner dollar. Annen og tredjeplass gir henholdsvis en million og 500.000 dollar.

Vinneren fra 2005, «Stanford Racing Team», satser i år på en Volkswagen Passat utstyrt med teknologi fra Intel. Bilens systemer settes sammen ved universitetets laboratorium for kunstig intelligens.

Det er ikke småtteri bilen – «Junior» – trenger av datautstyr. I 2005 leverte Intel bladserverne som var kjernen i Stanleys kjøresystem. I år satser Intel stort på å bidra til en ny seier.

Ifølge en pressemelding fra Intel skal Junior utstyres med flere bladservere med Core 2 Duo-prosessorer, i tillegg til rackservere med Core 2 Quad-prosessorer. Til sammen skal Junior disponere over fire ganger så mye datakraft som Stanley.

Årsaken til dette er at bilene i ørkenkappløpet bare måtte forholde seg til statiske objekter. I bytrafikk må de forholde seg til alle slags andre kjøretøy, samt syklister og fotgjengere. Junior må kunne stoppe på rødt lys, kjøre på grønt, velge riktig fil og håndtere komplisert trafikk.

Intel bidrar også med forskere og spesialister for å hjelpe Stanford med å programmere systemene. En grunnidé er at datastrømmer fra forskjellige sensorer skal dirigeres til hver sin prosessorkjerne. Programmene skal kompileres med Intels egne kompilatorer: Det skal sørge for at trådene i prosessorkjernen utnyttes optimalt.

Formålet med å arrangere Urban Grand Challenge er å følge opp et vedtak i den amerikanske kongressen fra 2001, der det heter at innen 2015 skal en tredel av alle operative kjøretøy være ubemannede.

– Ethvert «kjedelig, skittent eller farefullt» oppdrag som kan utføres med en maskin i stedet for et menneske, verner våre krigere og gir mer effektiv bruk av menneskelige ressurser, forklares det på løpets offisielle nettsted.

Vi ser for oss autonome panservogner som med stor intelligens patruljerer gatene i Bagdad, og vet hvordan de trygt skal brenne trafikklys for automatisk å arrestere så mange terrorister som mulig.

Til toppen