Intel satser sin framtid på Centrino

Under varemerket Centrino samler Intel sin satsing på kombinasjonen bærbar IT og trådløs kommunikasjon.

Centrino braker løs i morgen. Intel skal ikke bare selge en prosessor som Pentium eller en advarsel som ”Intel Inside”, men noe som nærmer seg en livsstil eller en kul væremåte.

For nerder er Centrino svært praktisk. Det er en prosessor – Pentium M, tidligere kjent som Banias – et brikkesett, og en Wi-Fi radio, foreløpig fra Philips mens Intel får skikk på sin egen.

Prosessoren og brikkesettet er laget for å kjøre fullverdige PC-er og bruke minimalt med strøm, mens Wi-Fi-radioen er en Ethernet-forbindelse til kyberrommet.

    Les også:

For andre blir Centrino noe annet. Centrino er å sitte på café, i en hotellobby, på en flyplass, på et møte, kanskje til og med på et fly, med en bærbar PC på fanget og surfe nettet, sende e-post, delta i virtuelle private nettverk, og tydelig taste og muse i vei i timevis, uten at noen form for ledning, verken strøm- eller dataførende, forbinder den vesle datamaskinen til en synlig kilde.

Hoteller, messeområder, utstillingsarenaer, møtesaler og konferanselokaler verden over kommer til å prydes med Centrino-logoen for å markere at her kan du gjøre det, her er det en garantert Centrino-kompatibel IP-sone. I USA er alt fra McDonald's til 400 bokhandler med på kampanjen.

300 millioner dollar vil markedsføringen koste. Hovedslagordet er enkelt: unwired. Frihet, uavhengighet og enkelthet. Et besnærende slagord for den som vet hvor enkelt det er å kople til en ledning, og hvor mye kluss det kan bli å få til en trådløs forbindelse.

Ingen vet dette bedre enn Intels egne ingeniører, som i månedsvis har fartet verden rundt, nærmere bestemt 100 byer i 19 land, blant dem Qatar og Oslo, for å sertifisere IP-soner. De erfarte til det fulle: Centrino-sertifisering er uomgjengelig, fordi IP-soner er skjøre greier.

I en IP-sone i Canada, forteller Wall Street Journal, holdt fem Intel-ingeniører det gående i nærmere fire døgn, før de fikk Centrino på lufta. Feilen lå i Internett-tilbyderens rutere. Like lenge tok det på en café i den amerikanske delstaten Oregon. Der var det VPN-programvaren ("virtuelt privat nett"), det vil se den ordningen som skal overbevise bedriftenes sikkerhetstjenester om at det er tillatelig å la ledere sjekke følsomme salgstall fra en IP-sone, som hindret kontakt. I noen tilfeller oppdaget sertifisererne at rekkefølgen for installasjonen av VPN-programvare og brannmur kunne være avgjørende.

Problemene gjenspeiler erfaringen til Linksys, den største leverandøren av Wi-Fi-utstyr til småbedrifter og hjemmemarkedet: 6 av 10 kunder trenger en eller annen form for support.

I teorien skal man sømløst kunne bevege seg fra den ene IP-sonen til den neste, og aldri erfare krøll på den trådløse. I praksis, selv om sertifiseringen går i boks, vil det fortsatt være problemer med vandringen, ikke av teknologisk karakter, men fordi tilbyderne har ikke sine "roaming"-avtaler på plass. Markedsføringsbudsjettet på 300 millioner kan ventes brukt som et pressmiddel for å få tilbyderne til å ordne opp seg i mellom. I Norge tilbys internasjonale abonnementer som iPass og GRIC gjennom henholdsvis EUnet Norge og MultiNet.

Et annet problem for Intel er at ved å klatre oppover i verdikjeden, krysser selskapet grenser opprettet av gode kunder. Ikke alle PC-leverandører er like begeistret for Centrino-konseptet, der de forventes å kjøpe ferdige enheter med prosessor, brikkesett og Wi-Fi fra en kilde som tidligere nøyde seg med prosessoren. Hewlett-Packard advarer for eksempel at ikke alle deres trådløst kommuniserende bærbare vil merkes Centrino. Noen av dem vil bygge dels på Pentium M, dels på komponenter fra andre leverandører enn Intel som jo ikke har like lang erfaring som noen av konkurrentene, særlig innen det trådløse.

Centrino-PC-er kan ventes i prisleier fra 13.000 kroner og oppover, og de skal kunne brukes i minst fem timer uten batteriladning. Markedet for bærbare PC-er ventes å vokse med 17 prosent globalt i år. Innen slutten av 2003 tror IDC at 35 prosent vil være verdig utstyrt med Wi-Fi-samband.

Pentium M-prosessoren vil i starten klokkes fra 900 MHz til 1,6 GHz og ha en busshastighet på 400 MHz. Intel sier at den vil prege alle markeder unntatt de billigste bærbare til hjemmemarkedet.

Til toppen