Toppsjef Paul Otellini bestemte i 2006 at Intel måtte kvitte seg med den delen av virksomheten som framstilte ARM-prosessorer. Nå er ARM enerådende innen smartmobiler og nettbrett, og pc-markedet faller. (Bilde: Noah Berger/Bloomberg via Getty Images)

Intel-sjefen trekker seg

Overraskende at Paul Otellini går av tre år før tiden.

Intel meldte i går kveld at Paul Otellini, selskapets toppsjef (både CEO og president) trekker seg fra alle nåværende stillinger og verv fra mai. Otellini er født 12. oktober 1950 og skulle egentlig ha ledet Intel til han fylte 65 år. I stedet legges det nå opp til en overgangsperiode på seks måneder der selskapet får ny toppledelse.

– Jeg ser fram til å være tilgjengelig [for Intel] som rådgiver for toppledelsen når jeg har gått av som toppsjef, heter det i en uttalelse fra Otellini.

Otellini har arbeidet i Intel i nesten 40 av selskapets 45 år. Han tok over som toppsjef i mai 2005, etter Craig Barrett, og ble da Intels femte toppsjef. Han startet i Intel i 1974, samme år som han fikk sin MBA (master of business administration) fra University of California, Berkeley. Han har tilhørt selskapets øverste ledelse siden 1993 da han ble utnevnt til senior visepresident.

I den offisielle pressemeldingen heter det at styret vil stå for prosessen med å finne en arvtaker etter Otellini, og at både interne og eksterne kandidater vil vurderes. Det nevnes samtidig at tre seniorledere er fremmet til rang som «executive vice president»: Renee James som styrer Intels programvaresatsing, Brian Krzanich som er COO (chief operating officer) og har ansvar for all produksjon, og Stacy Smith som er CFO (chief financial offficer) og har ansvar for Intels strategi.

Forfremmelsen gjør det naturlig å betrakte disse tre som kandidater til ny CEO etter Otellini. Andre interne kandidater som nevnes av amerikansk presse er produktutviklingssjef David Perlmutter og Arvind Sodhani som leder Intels investeringsvirksomhet. Begge har allerede rang som «executive vice president».

Fram til han ble rammet av slag i 2010 var Sean Maloney aktuell som etterfølger. Maloney kunngjorde i stedet i september at han ville pensjonere seg.

I Otellini-årene 2005 til 2011 økte Intels årsomsetning fra 38,8 milliarder dollar til 54 milliarder dollar. Det årlige aksjeutbyttet økte fra 1,40 dollar til 2,39 dollar. Han tilskrives æren for en vellykket snuoperasjon i 2006 da 10 500 ansatte – ti prosent – måtte slutte. Dette, samt endringer i design og produksjon, førte til tre milliarder dollar i reduserte årskostnader.

Blant tiltakene Otellini tok i 2006 var å kvitte seg med en tapsgivende satsning på ARM-brikker. Siden har ARM-baserte nettbrett tæret på pc-markedet som Intel i stor grad lever av. FBR Capital Markets-analytiker Craig Berger sier til Wall Street Journal at Intel igjen må satse på ARM dersom de skal ha håp om å markere seg innen smartmobiler og nettbrett-

I uttalelser til amerikansk presse sier Intels styreformann Andy Bryant at Otellinis oppsigelse kom som en overraskelse: Alle i Intel hadde ventet at han ville stå til han fylte 65 år, som er den øvre aldersgrensen for Intel-ansatte. Bryant forsøkte forgjeves å overtale Otellini til å bli.

Blant ekstern kandidater til ny Intel-toppsjef nevnes tidligere McAfee-sjef David DeWalt, toppsjef Willam Nuti i NCR og VMware-toppsjef Pat Gelsinger som arbeidet for Intel i 30 år fra 1979 til 2009.

Nyheten om Otellinis avgang fikk ingen utslag for Intel-aksjen.

Gartner-analytiker Ken Dulaney sier til Financial Times at Otellini er fra generasjonen da pc-en dominerte.

– Det de trenger nå er en teknologivisjonær, en som ser de nye markedene og er fra en yngre generasjon.

Til toppen