Internett-agenter mot kriminalitet

- Seks partnere fra næringsliv og offentlig sektor vil forske på mulig bruk av elektroniske agenter i kampen mot Internett-basert kriminalitet, fortalte forskningssjef Riitta Hellman i Norsk Regnesentral i et foredrag på IT-tinget i Trondheim fredag.

På spørsmål etter foredraget opplyste hun at de seks partnerne er Norsk Regnesentral, Posten SDS, Skattedirektoratet, Redd Barna, Kripos og Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO).

– Det er søkt Norges forskningsråd om en halv million kroner til et forprosjekt som skal utrede hvorvidt idéen har noe for seg, presiserte hun.

– Forprosjektet skal også vurdere hvordan gjeldende lover og regler forholder seg til en mulig bruk av elektroniske agenter for å samle opplysninger som kan avsløre kriminell virksomhet.

Utgangspunktet for idéen er at all virksomhet på Internett etterlater seg spor, uansett hva slags metoder man bruker for å skjule hvem og hvor man er.

– Det går ut på å gjenkjenne mønstre i store mengder data. I dag må slikt arbeid gjøres for hånd. Idéen med agenter er både å samle inn dataene på bred basis, og finne metoder for å sette materialet i system. Det vil kreve ekspertise innen edb, statistikk og matematikk, og samordnet innsats fra en rekke virksomheter.

Hellman kjenner ikke til liknende prosjekter i andre land. Hun mener at Norge uansett bør engasjere seg i denne typen forskning. Søknaden ble sendt i juni i år. Hun venter spent på forskningsrådets reaksjon, som vil foreligge i løpet av to til tre uker.

Under foredraget la Hellman fram tallmateriale som viser en urovekkende økning av Internett-basert kriminalitet i Norge

– I 1997 fikk politiet inn 99 databedragerier og 95 datainnbrudd til etterforskning, viser tall fra Økokrim. Tilsvarende tall fra 1995 var på henholdsvis 14 databedragerier og 18 datainnbrudd.

I mai i år la NSO fram rapporten Datakriminalitet og mørketall om årene 1993 til 1997.

– Den viser at hver femte virksomhet har vært utsatt for datakriminalitet eller forsøk på sådan i perioden 1993 til 1996. 69 prosent av virksomhetene som har vært utsatt for datakriminalitet, har også vært utsatt for økonomisk tap.

Hellman viste også til hvordan kriminelle elementer innen blant annet narkotikahandel, våpensmugling og miljøkriminalitet utnytter nettet til kommunikasjonsmedium og til spre oppskrifter om alt fra rusmidler til sprengstoff.

– Denne virksomheten er allerede svært omfattende, og den øker. Derfor må det være en viktig oppgave å utvikle nye metoder for å gjenkjenne illegale objekter og handlinger. Ulike aktører må komme sammen for å prøve seg fram og eksperimentere, og de må få lov til det av blant andre Datatilsynet. Jeg mener også at lovverket må utvikles, slik at for eksempel politiet får lov til å infiltrere diskusjonsgrupper som ledd i etterforskningen av forhold knyttet til "p3", altså pornografi, pedofili og prostitusjon.

Hellman understreker at alle endringer i lover og regler, og alle nye metoder, må settes opp mot etiske betraktninger knyttet til overvåkning og ytringsfrihet. Men hun krever at en erkjennelse av dagens virkelighet, og de omfattende skader som påføres samfunnet på mange områder, må føre til at det tas tøffere tak.

– Moderne former for kriminalitet må bekjempes med moderne metoder, skrev hun i store bokstaver på skjermen i foredragssalen.

Til toppen