Internett-bransjen fritas for ansvar

EU og Norge lager ny regler som reduserer Internett-selskapenes ansvar for barneporno og annet ulovlig innhold.

Siden Internett dukket opp har det såkalte redaktøransvaret ofte vært diskutert. I hvilken grad kan man sammenligne aviser og blader med Internett? Hvordan og i hvilken grad kan de som tilbyr plass på server, lagrer eller overfører data kunne gjøres ansvarlige?

Nå har EU-kommisjonen lagt frem et nytt regelverk om dette temaet. Lovverket skal innføres i Norge som et del av EØS-avtalen, men kanskje med noen tilpasninger. Nærings- og handelsdepartementet har derfor sendt ut direktivet på høring til over 100 aktører i den norske Internett- og mediebransjen.

EU-direktivet frikjenner Internett-bransjen langt på vei for ansvar som dukker opp på deres servere. Hovedprinsippet er å ikke sensurere hva Internett-bransjen gir tilgang til, men at operatørene må fjerne innhold hvis de får beskjed fra domstoler eller privatpersoner. EUs mål er enkelt - man vil sikre ytringsfriheten.
- Det nye regelverket gjør det enklere å være Internett-operatør. Regelverket vil trolig gi Internett-selskapene mindre ansvar for innholdet de formidler enn hva dagens regelverk tilsier, sier Thea Broch, førstekonsulent i Nærings- og handeldepartementet, til digitoday.no.

Reglene skal trolig innføres 1. januar 2002. Hvis reglene hadde vært aktive nå, hadde Økokrim trolig ikke kunnet gi Tele2 en bot for distribusjon av newsgrupper med påstått barne- og dyreporno.

Direktivet pålegger medlemsstatene å holde enkelte tjenesteytere ansvarsfri for ulovlig eller rettighetskrenkende materiale som legges på Internett av en tredjepart. Her er hovedtrekkene:
Redaktøransvar
Les mer de mange tvistene om Internettselskapenes ansvar: Horn tar Nettnemnda på alvorSOL sensurerte nazistside uten ulovlig innhold
Jetzet.com redaktør måtte gå
Jus-professor: - Fri diskusjon en selvfølge
Tilfeldig at Tele2 er tiltalt
Økokrims usmakelige korstog for selvsensur
Bransjen frykter for news-fremtid
Stadig vanskeligere å stoppe barneporno
Økokrim vil sende barneporno-signal
Overføring:
Direktivet sier at en tjenesteyter som leverer en informasjonssamfunnstjeneste som består i ren overføring, ikke skal være ansvarlig for de data som overføres, så fremt tjenesteyteren ikke tar initiativ til at dataene sendes, ikke velger mottaker av dataene, og ikke velger eller endrer dataene som sendes.

Caching/mellomlagring:
Ifølge direktivet skal en tjenesteyter ikke være ansvarlig for innholdet dersom han automatisk, mellomliggende og midlertidig lagrer dataene, så fremt dette kun skjer for at informasjonen skal, på en mer effektiv måte, kunne overføres til mottakere som forespør innholdet.

Hosting/lagring:
Ifølge direktivet skal tjenesteyter som lagrer data på oppfordring av en tjenestemottaker på visse vilkår, være fri for ansvar for innholdet som lagres. Dette gjelder kun dersom tjenesteyteren ikke har konkret kunnskap om den ulovlige aktivitet eller informasjon, og når det gjelder erstatningsansvar, ikke har kunnskap om forhold eller omstendigheter som tilsier ulovlige aktivitet, og tjenesteyteren fjerner eller stanser tilgangen til innholdet straks han får slik kunnskap.

Den norske Internett- og mediebransjen blir bedt om å ta stilling til hvor strengt lovverket skal bli. Departementet har skissert to alternativer. Skal et Internett-selskap som får vite at de har klart ulovlig innhold på sine servere fjerne innholdet umiddelbart, eller skal fjerning bare skje etter dom eller annen offentlig avgjørelse.


I direktivet står det at medlemsstatene ikke kan pålegge tjenesteyterne en generell plikt til å overvåke. Men EU mener at offentlige myndigheter kan be om logger som gjør det mulig å identifisere brukere. Dette har blant annet Nextra tidligere nektet å gjøre.

Norge må også få på plass "nasjonale kontaktpunkter" som man kan melde fra til om ulovlig innhold. Nærings- og handelsdepartementet forelår at Forbrukerombudet får denne koordineringsrollen.

Her kan du lese listen over høringsinstanser og hele ut høringsnotatet.

Til toppen