– Internett er et militært våpen

Møt Forsvarets unge kyberkrigere.

25. mars 2013 - 12:52

LILLEHAMMER (digi.no): Solen skinner en kald februardag. Forsvaret er i alfaberedskap noe et laminert gult skilt tydelig signaliserer i vaktbua ved Jørstadmoen militærleir.

Etter å ha identifisert oss og lagt igjen pass ved kontrollposten blir vi hentet. Det går til fots innover langs snødekte små gater på vei til besøk hos Cyberforsvaret. Ute er det vinterferiestille og folketomt.

I hvert fall møter vi ingen andre på vei forbi messa, kasernene og andre bygg. Forbi beige stålkonteinere vi forstår er lastet med militært datautstyr. Fra øvingsfeltet et stykke unna hører vi et knatrende maskingevær.

UTHOLDENHET: Øvelser med navn som «Cyber Endurance» og «Cold Matrix» er noe av det ingeniørstudentene må gjennom i løpet av skoletiden. <i>Bilde: Per Ervland</i>
UTHOLDENHET: Øvelser med navn som «Cyber Endurance» og «Cold Matrix» er noe av det ingeniørstudentene må gjennom i løpet av skoletiden. Bilde: Per Ervland

Det er flere enheter vi kunne tenke oss å besøke her, men vi begynner med Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) der de utdanner Norges kyberkrigere.

– Skal vi få effekt av Cyberforsvaret er vi helt avhengig av dyktige ingeniører som også er militære ledere, sier rektor og oberstløytnant Roger Johnsen, som tar oss imot med lunsj og høye smørbrød.

De uteksaminerer hvert år inntil 40 studenter med bachelor innen militære datasystemer. Det drøyt treårige studiet inkluderer også militær lederutdanning. Her er det produsert om lag 2500 teknikere og ingeniører siden skolen ble opprettet i 1946.

Øver på kyberoperasjoner. <i>Bilde: Daniel Nordby, Forsvarets ingeniørhøgskole</i>
Øver på kyberoperasjoner. Bilde: Daniel Nordby, Forsvarets ingeniørhøgskole

Ingeniørene skal beskytte norske militære styrker, også helt i frontlinje under internasjonale operasjoner.

Digitale angrep har for lengst blitt del av Forsvarets trusselbilde. Gjennom tung teori, men også tøffe fysiske påkjennelser i øvelse blir neste kull kybermilitære formet. De skal mestre både stress og evne til å overleve, samtidig som de skal beskytte kritisk infrastruktur og Forsvarets hemmelige datautstyr mot kompromittering av fienden.

– Da internett ble kommersielt tilgjengelig på 1990-tallet ble det nesten umiddelbart tatt i bruk som et militært våpen, sier oberstløytnanten.

Folketomt og stille på Jørstadmoen leir denne februardagen. <i>Bilde: Per Ervland</i>
Folketomt og stille på Jørstadmoen leir denne februardagen. Bilde: Per Ervland

Regjeringen satser i dag tungt på Cyberforsvaret, som inntil i fjor hadde det intetsigende navnet Forsvarets informasjonsinfrastruktur eller INI.

– Vi er ganske datainteresserte!

Johnsen lar digi.no få møte seks unge avgangsstudenter. I en halvsirkel står de foran oss. De er fremtidens befal. Sjansen er stor for at nettopp disse skal tjene Norges interesser i operasjoner i utlandet i løpet av den kommende plikttiden på tre år.

Hva fikk dere til å velge denne utdannelsen?

– Det virket som en utfordring, sier Sissel.

Forsvarets ingeniørhøgskole inne på Jørstadmoen leir. Her utdanner de landets kyberbefal. <i>Bilde: Per Ervland</i>
Forsvarets ingeniørhøgskole inne på Jørstadmoen leir. Her utdanner de landets kyberbefal. Bilde: Per Ervland

Noen utpreget datainteresse var ikke påkrevet før opptak, men alle blir de eksperter i løpet av studiene, forsikrer oberstløytnanten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess

– De fleste av oss er ganske interesserte i data. Men nå ser vi også nytten av data og teknologi på alle måter militært, sier Erlend.

Både han og Sissel forteller at de tenker seg videre teknologiutdanning etter FIH-studiene, som kvalifiserer til masterstudier ved NTNU eller Gjøvik og andre universiteter og høgskoler.

Simen tenker annerledes. Han virker mer interessert i en tradisjonell militærfaglig fortsettelse.

Vi kunne ikke unngå å legge merke til «The Hacker&#039;s Handbook», «Global Information Warfare» og tilsvarende titler i bokhyllene bak oberstløytnant Roger Johnsen. <i>Bilde: Per Ervland</i>
Vi kunne ikke unngå å legge merke til «The Hacker's Handbook», «Global Information Warfare» og tilsvarende titler i bokhyllene bak oberstløytnant Roger Johnsen. Bilde: Per Ervland

Alle har vært gjennom tøffe fysiske påkjennelser. Under øvelse går de lang tid uten søvn. De skal mestre stress og evne til overlevelse, selv under ekstreme forhold. Samtidig må kyberkrigerne beskytte kritisk infrastruktur og Forsvarets hemmelige datautstyr mot kompromittering av fienden.

Lærer å hacke

Torgeir bekrefter at han og de andre studentene får lære offensive kyberteknikker, eller de vi i pressen gjerne omtaler som hacking eller datainnbrudd, men rekker ikke å utdype særlig før han vennlig, men kontant blir stanset av oberstløytnanten.

– Ja, de får en innsikt i offensive kyberoperasjoner, sier Roger Johnsen. Det blir stille.

Ifølge ham har ikke elevene fått noen føringer, selv om han har brifet dem i forkant av møtet med digi.no. Det blir likevel raskt opplagt at de legger et bånd på hva de vil si, særlig når samtalen dreier inn på mer sensitive tema. Her som i Forsvaret ellers gjelder sikkerhetslovens strenge krav.

Rektor og oberstløytnant Roger Johnsen har selv tjenestegjort blant annet i Afghanistan, der Forsvaret opplevde å få sine graderte datamaskiner hacket. <i>Bilde: Per Ervland</i>
Rektor og oberstløytnant Roger Johnsen har selv tjenestegjort blant annet i Afghanistan, der Forsvaret opplevde å få sine graderte datamaskiner hacket. Bilde: Per Ervland

Verdens mest kjente kybervåpen Stuxnet er del av pensum, i likhet med ulike andre faktiske kyberoperasjoner. Å studere faktiske hendelser inngår både i første, andre og tredje årskull. I denne perioden lærer de det teoretiske grunnlaget.

– Hva var den politiske hensikten med angrepet. Hvordan er det militært sett gjennomført. Hvilke teknikker er brukt for å lykkes. Analyse av aktørene, nevner Johnsen.

Senere blir teori til praksis.

Studentene vi møter har ennå ikke vært igjennom den taktiske øvelsen, hvor de må etablere avdelinger ute i felt og forsvare seg mot kyberangrep.

Det gule skiltet i vinduet på vaktbua minner oss om at Forsvaret er i alfaberedskap. Det innebærer skjerpet årvåkenhet grunnet en trussel. <i>Bilde: Per Ervland</i>
Det gule skiltet i vinduet på vaktbua minner oss om at Forsvaret er i alfaberedskap. Det innebærer skjerpet årvåkenhet grunnet en trussel. Bilde: Per Ervland

– Da utsetter vi dem for avanserte, skarpe kyberangrep. De må forsvare seg og gjennomføre operasjoner mens dette pågår, sier Johnsen.

Som sjakk 48 timer i strekk

Fysisk og mental utholdenhet er kanskje det mest krevende, mener sjefen. – Det er som å spille sjakk 48 timer i strekk. Du får ikke sove, du får ikke hvile. Du må forsvare systemet ditt og sørge for at flyene holder seg i lufta og kompaniet kan operere. Når systemene til operative militære avdelinger er under angrep, så er det kameratene dine som er utsatt for risiko. De lever i blinde. De kan ikke bruke våpnene sine, og det må du fikse. Simen må ordne dette her.

– Det er jo krevende. Uten tvil. Men du må bare fokusere på det du skal gjøre. Du kan ikke legge deg før ting fungerer, vedgår Torgeir.

– Det har vært slitsomt til tider, erkjenner Peder, som trass anstrengelsene ikke er i tvil om hva som har veid tyngst. – Det er den akademiske biten som er mest utfordrende her, sier han.

Etter endt ingeniørutdannelse vil denne gjengen mest sannsynlig måtte forsvare Norges interesser i operasjoner i utlandet. <i>Bilde: Per Ervland</i>
Etter endt ingeniørutdannelse vil denne gjengen mest sannsynlig måtte forsvare Norges interesser i operasjoner i utlandet. Bilde: Per Ervland

– Du lærer også teknikker for å fokusere. Finne ut hva som er viktig og fokusere bare på det i en periode. Det er del av militærutdanningen og hjelper veldig, sier Simen.

I fjor var de på en øvelse kalt «Cyber Endurance». Johnsen: – Du kan tenke deg hva det går ut på. Da er det nesten 14 dager hvor de utsatt for et mentalt og fysisk trykk. Ikke mest for å teste dem, men for å videreutvikle egenskapene som de så sårt trenger. Den øvelsen - dere husker litt av den, ikke sant?

– Ja, svarer samtlige i kor. Den mestringsøvelsen blir ikke glemt med det første. Oberstløytnanten vil ikke beskrive detaljene, for dette skal andre elever igjennom senere.

– Men de fikk «rimelig krevende» oppgaver. Først må de lære veldig mye og forberede seg til en operasjon der alt er nytt. I perioden blir det mindre søvn, de må jobbe nesten døgnet rundt. Til slutt er det nesten ikke tilgang på mat. De får erfaring med hvordan det påvirker. Så lærer de teknikker for å yte bra under forhold andre mennesker høyst sannsynligvis vil ha betydelige utfordringer med å mestre.

Ingeniørstudentene jobber også med droner. Denne krabaten har en rekkevidde på 6 kilometer og kan brukes både til rekognosering og som sambandsrelé. <i>Bilde: Daniel Nordby, Forsvarets ingeniørhøgskole</i>
Ingeniørstudentene jobber også med droner. Denne krabaten har en rekkevidde på 6 kilometer og kan brukes både til rekognosering og som sambandsrelé. Bilde: Daniel Nordby, Forsvarets ingeniørhøgskole

Utvikler droner

De lærer å programmere, fysikk og matematikk, men også det å utvikle egne elektroniske kretser. Kanskje er utvikling av maskinvare en like stor del av utdanning som programvare. Det går i alt fra droner og fly til mindre programsnutter.

– Det sier litt om hvor utfordringene vil ligge hen, når det gjelder så vel angrep som det å beskytte seg, sier Roger Johnsen.

– Er dere blitt eksperter i informasjonssikkerhet?

– Det er en kontinuerlig teknologisk utvikling, så du lærer hele tiden noe nytt. Jeg vil ikke si at vi er ferdig utdannet når vi går ut av skolen her, sier en av studentene.

– Vi har en del kunnskap om datakommunikasjon og nettverksoppbygging. Kunnskap som bedrifter som har behov for å sette opp nettverk kan ha glede av, svarer en annen når vi lurer på om de kan tenke seg en sivil karriere senere.

– Ledelsesperspektivet vi lærer er viktig. Vi jobber mye med mennesker. Vi lærer hvordan vi skal lede mennesker. Det er kombinasjonen av alt dette som er gull. Det er viktig å kunne lære bort kunnskapen vår videre også, sier en tredje.

Satellittkommunikasjon er avgjørende for Forsvarets virksomhet. Her rigges det til øvelse. <i>Bilde: Daniel Nordby, Forsvarets ingeniørhøgskole</i>
Satellittkommunikasjon er avgjørende for Forsvarets virksomhet. Her rigges det til øvelse. Bilde: Daniel Nordby, Forsvarets ingeniørhøgskole

Satellitter er avgjørende

Ute i felten er militæret avhengig av kommunikasjon, ofte i det som vanskelig kan beskrives som annet enn øde eller grisgrendte strøk. Uten tilgang til mobilnett.

Da er satellittkommunikasjon helt avgjørende, og følgelig noe kyberingeniørene øver mye på.

Ifølge Johnsen er en kyberenhet alltid til stede i Forsvarets operasjoner i dag. Både som et team som er fysisk til stede i frontlinje, og som fjernstøtte i bakkant.

– En kyberenhet er bestandig tilgjengelig. I de aller fleste tilfeller etablerer vi satellittkommunikasjon.

For øyeblikket er Forsvaret i Norge prisgitt det å leie plass, enten i kommersielt tilgjengelige og sivile satellitter eller hos allierte. I en krise risikerer man med andre ord at det er høyeste bud som oppnår fordelen. Ikke overraskende er Forsvaret derfor opptatt av å få eierskap til slik kapasitet selv.

Norges første militære kommunikasjonssatellitt skulle skytes opp i 2014, men prosjektet med en prislapp på rundt 1,5 milliarder kroner ble skrinlagt, da Norges samarbeidspartner ikke ønsket å gjennomføre store investeringer nå.

Det er iverksatt et nytt prosjekt med en eller flere andre samarbeidspartnere. Uansett vil en norskeid militær kommunikasjonsatellitt bare dekke de umiddelbare behovene, ifølge Johnsen.

– For å dekke nordområdene vil vi trenge flere satellitter i hyperpolar bane. Den planlagte satellitten er geostasjonær og vil sveve 36 000 kilometer over ekvator. Den vil dekke operasjonsområder som ikke ligger for langt nord, og ikke Barentshavet for eksempel.

Hvordan tilgangen på flere norske satellitter vil virke inn på Norges militære stridsevne er noe av det Forsvarets ingeniørhøgskole er spesielt opptatt av, både i utdannelse, og som del av forskningen ved skolen.

Cyberforsvaret har 1100 ansatte. Av disse har rundt 500 militær bakgrunn. Resten og altså en liten overvekt er sivilt ansatte.

Ved ingeniørhøgskolen er det en bred kompetanse blant lærene. Flere har doktorgrad i informasjonssikkerhet, mens en har bakgrunn innen religionshistorie, får vi høre.

Yrkesoffiser Johnsen har selv tatt kybernetikkstudier på NTNU Gløshaugen under professor Jens Glad Balchen, selve norsk kybernetikks far.

Han har derfor forståelse for at digi.no skriver kyber- med k og ikke c, et valg redaksjonen har tatt i en slags stille protest mot Norsk språkråds uforstand. Samtidig respekterer vi navnet til Norges nye forsvarsdomene slik det er fastsatt av Stortinget.

Dette er del 1 av en serie artikler digi.no kommer med fra vårt besøk på Jørstadmoen militærleir.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra