Srinagesh har arbeidet med spørsmål knyttet til tele- og datakommunikasjon og økonomi i et tiår. Han er en kjent skikkelse blant spesialistene på området, og har offentliggjort flere undersøkelser med teoretisk tilsnitt, blant annet The Economics of Layered Networks og Internet Cost Structures and Interconnection Agreements.
Før han nylig tok en stilling hos konsulentselskapet Charles River Associates, arbeidet han hos Bell Communications Research (også kjent som Bellcore). Dit kom han i 1988 fra undervisningsstillinger i økonomi ved Williams College og University of Illinois.
_logo.svg.png){kind=logo}
- Internett gjennomgår nå en kritisk fase, sier Srinagesh. - Hittil er det teknologi og brukerpress som har drevet nettet framover, og ting har utviklet seg uten noen som helst form for offentlige reguleringer. Nå dukker det imidlertid opp problemer som krever politiske løsninger.
Srinagesh peker blant annet på problemene knyttet til Microsofts praksis og ambisjoner, og til fusjonen mellom to av verdens viktigste Internett-tilbydere, MCI og WorldCom. Hver av disse sakene representerer ulike trusler om monopolisering på Internettet.
Srinagesh ser trusselen fra Microsoft hovedsakelig på utstyrssiden hos sluttbruker. Han peker blant annet på at nettleserne ikke lenger er kompatible, og på at Microsoft holder fast ved sin strategi for å hindre Java fra å etablere en standard på tvers av plattformene.
- Vi har en situasjon hvor vi først får en konkurranse om systemer og standarder, før vi kan få en mer tradisjonell konkurransesituasjon. Hvis ett selskap får monopol for sitt system eller sin standard, kan en sunn balanse bikke over og vi kan med rette bekymre oss for å få en trust.
Men de største utfordringene kommer fra problemstillinger knyttet til selve stamnettet, den sambandsmessige ryggraden til Internettet. Den pågående fusjonen mellom MCI og WorldCom gjør disse problemstillingene svært aktuelle. Siden området er uregulert, er det USAs justisdepartement - og konkurransemyndighetene i Europa - som oppdager de allmenne problemstillingene gjennom sin granskning av fusjonen.
- Det dreier seg om hvordan de ulike nettverkene knyttes sammen, forteller Srinagesh. Han framstiller dette som et hierarki, i skarp kontrast til det anarki-bildet vi vanligvis danner oss av alt som har med Internett å gjøre.
- I dette hierarkiet finnes det to svært forskjellige typer Internett-tilbydere, sier Srinagesh. Den lavere typen kjøper sin egen Internett-tilgang fra de som står øverst. Nettverkene som disse etablerer, behøver ikke vedlikeholde fullstendige adressetabeller. Meldinger som ikke kan sendes til en annen node i deres nettverk, formidles bare oppover til en ruter hos den som har deres Internett-tilknytning. På toppen av hierarkiet har vi de som kan kalles kjerne-tilbydere. Kjerne-tilbyderne må vedlikeholde fullstendige adressetabeller, slik at ruterne deres kan sende meldinger også nedover i hierarkiet.
Det å være kjerne-tilbyder, eller tilbyder av stamnett-forbindelse på Internett, er et forretningsområde som har vokst fram ukontrollert de siste fire årene, etter at NFS gjorde sin første avtale med en kommersiell aktør, UUNet. Det er takket være den raske - og "frie" - utbyggingen av dette forretningsområdet at stamnettet har kunnet øke sin kapasitet og holde følge med det sterkt voksende tallet på Internett-brukere.
- I dag er det bare mellom fire og seks tilbydere som kan sies å tilhøre kjernen øverst i hierarkiet. De fire største, som helt klart tilhører kjernen, er MCI, Sprint, UUNet og den nye sammenslutningen GTE/BBN. Blant de mulige er selskaper som PSI, Digex og AGIS. Alle kjerne-tilbyderne er amerikanske. Ingen europeisk eller asiatisk aktør har status som kjerne-tilbyder.
Srinagesh forteller at kjerne-tilbyderne samarbeider med hverandre hovedsakelig på bilateral basis, og at avtalene har klausuler som gjør informasjon om priser og betingelser ikke gjøres offentlig kjent. Det er stor kontrast mellom dette markedet for samtrafikk på telefoni, der det er en lang tradisjon for offentlig regulering og internasjonalt samarbeid, og der det er åpenhet om både trafikk og prisstrukturer.
Ifølge nettstedet BoardWatch.Com, vil en fusjon mellom MCI og WorldCom samle nærmere halvparten av alle tilkoplinger til Internett-stamnettet.
De økonomiske betingelsene som vil avgjøre den framtidige utviklingen av Internettet, er altså ukjente for offentligheten, og kontrolleres av en håndfull amerikanske selskaper som ikke har andre regelverk å forholde seg til enn USAs antitrustlovgivning. Srinagesh mener det er store muligheter for at denne situasjonen bikker over i en monopoltilstand. Han mener hensiktsmessig offentlig regulering er avhengig av kunnskap som i dag ikke finnes, og at det følgelig er svært usikkert hvordan situasjonen utvikler seg.
- I andre deler av Internettet, ser vi klare tendenser til en uhensiktsmessig prisstruktur. Mange av trafikkproblemene på nettet kan spores tilbake til uhensiktsmessig prising. Et eksempel er at lokal telefonbruk i USA ofte ikke er avhengig av hvor lenge samtalen varer. Dette passer til telefoni er gjennomsnittssamtalen varer i tre til fire minutter, men ikke til Internett-bruk, der det gjennomsnittlig tar førti minutter før man kopler ned forbindelsen.
Srinagesh peker også på at avtalene mellom vanlige Internett-tilbydere og kjernen, ikke tar hensyn til avstanden mellom brukerne, og at avtalene mellom Internett-tilbyderne og brukerne har en prising (oftest faste månedlige avgifter) som ikke tar hensyn til hvor intensiv bruken er. Dette gir kunstige fordeler til for eksempel Internett-telefoni, som ikke gir teknologisk gevinst i bruk av båndbredde eller på annen måte.
- Vi må stille oss hittil ubesvarte spørsmål, mener Srinagesh. - Vi må spørre om veksten i Internett skyldes lave kostnader, eller om viktige priser er feil. Vi må også stille spørsmålet om konkurransen mellom ulike aksessmetoder som modem og kabelmodem, er basert på reelle økonomiske kostnader.
Nye prisstrukturer for å få bukt med trafikkproblemer og for å hindre at feilaktig prising forvrenger den teknologiske konkurransen er utfordringer som er langt enklere å løse enn de som er knyttet til kompatibilitet, bunting og samtrafikk, understreker Srinagesh. Og han framhever at en nødvendig integrert analyse av alle disse faktorene knapt har begynt.
