Internett fikk sin uavhengighet

- Dette har vi slåss for i årevis, sier Willy Jensen i Post- og teletilsynet.

USA har i mange år vært kritisert for å ikke ville dele kontrollen landet har over sentrale deler av Internett med andre.

Amerikanske myndigheter ga i går etter for presset, blant fra EU, og skrev under en helt ny avtale som deler makten over ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers), non-profit selskapet som blant annet har ansvaret for alle toppnivådomener, tildeling av IP-adresser og rotserverne til navnetjenere (DNS).

ICANN nå «uavhengig og ikke kontrollert av en enkelt instans», ifølge avtalen.

Den historiske beslutningen hylles av EU-kommisjonen, Google-sjef Eric Schmidt og ikke minst «Internetts far» Vint Cerf - mannen som skrev TCP/IP og tidligere mangeårig leder av ICANN, ifølge amerikanske medier, blant annet Ars Technica.

Gir fra seg kontroll

Direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet (PT) har vært sterkt engasjert i saken og har lenge krevet demokrati i forvaltningen av nettet. Han mener den nye avtalen er god, og trekker særlig frem to aspekter.

- USA gir fra seg litt av kontrollen, den er ikke så ensidig som tidligere. Det andre er at det foreskrives teknikker for «review boards» [kontrollorganer] som skal granske viktige elementer. Amerikanerne gir større innflytelse til andre lands myndigheter, og det er bra.

Inntil nå har andre land kun hatt et talerør mot ICANN gjennom regjeringskomiteen Government Advisory Board (GAC), men ICANN har ifølge Jensen bare lyttet til dem med et halvt øre.

- Dette er definitivt et steg i riktig retning. Nå blir ICANN nødt til å høre på disse granskningskomiteene. Slik jeg oppfatter det innebærer dette en helt tydelig dreining mot at internasjonale myndigheter får mer innflytelse. Dette har vi slåss for i snart fem år. Så gjenstår det å se hvordan dette vil fungere i praksis, sier han.

- Hvor mye makt har USA nå gitt bort over ICANN?

- Det er et veldig godt spørsmål. De har gitt fra seg en del formell makt, men de vil helt klart fortsatt ha en sterk reell innflytelse. Det er helt greit synes jeg. Amerikanerne har gjort en flott jobb med ICANN de siste 6-7 årene.

- Hva gjenstår for å gjøre forvaltningen av Internett mer demokratisk?

Egentlig ønsker han ikke svare på dette, for ikke å ta fokus vekk fra den gledelige nyheten, men etter å ha tenkt noen sekunder svarer han likevel:

- Det neste skrittet vil være å ytterligere formalisere granskningsfunksjonene som nå skal i funksjon, etter hvert som vi får erfaring med dem. [EU-kommisær] Viviane Reding har selv foreslått at man på høyt politisk nivå skal kunne ha et slags formelt, internasjonal myndighetsorgan som møtes en gang i året for å overse Internetts overordnede politiske utfordringer. Men det haster ikke, vi er godt fornøyd med dette.

- Får Norge mer innvirkning over ICANNS beslutninger nå?

- Ikke mer enn tidligere. Vi har to kanaler, som GAC-medlem med 100 andre land. I tillegg deltar vi gjennom politisk tenkning i EU, sammen med 30 land.

Tror ikke på domeneskred

Det har vært spekulert om ikke demokratisering av ICANN kan føre med seg et gigantisk frislipp av nye toppnivådomener. Dette tror ikke Jensen vil skje.

- Teoretisk ja, men det vil ikke skje i praksis. Jeg tror ikke ICANN vil gjøre det med de granskningsmekanismene som er lagt inn. De tørr ikke gå til krig mot myndigheter over hele verden.

Willy Jensen avslutter med å understreke at det prinsipielt er svært viktig at USA gir innflytelse til andre land.

- Det er viktig at USA erkjenner at myndighetene i hele verden må få være med. Dette må være drevet av næringslivet altså industrien, det er helt avgjørende.

    Les også:

Til toppen