Selv om flere bruker internett i 2015 enn for fem år siden er det nå langt færre som opplever problemer med skadevare. Det betyr ikke at truslene ikke finnes. (Foto: Her Hakki Hasan EROGLU'na aittir.)

Nettsikkerhet

Internett føles mye tryggere

Andelen nordmenn som oppdager skadevare har sunket drastisk.

Andelen som har opplevd sikkerhetsproblemer er halvert, mens det er økning i misbruk av personlig informasjon og økonomiske tap som følge av kortsvindel eller falske nettsider, oppgir SSB.
Andelen nordmenn som oppgir å ha har tapt informasjon eller tid på grunn av ondsinnet programvare har de siste årene sunket dramatisk.

Denne artikkelen blir litt epler og pærer, men la oss ta ferske forbrukertall først.

26 prosent av befolkningen opplevde sikkerhetsproblemer på internett i løpet av 2010. Det siste året er andelen redusert til 12 prosent.

Det viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem denne uken. Forrige gang de laget statistikk om nettsikkerheten i norske husholdninger var for fem år siden.

Reduksjonen skjer på tross av økt internettbruk i perioden.

Tallknuserne slår fast at færre har problemer med datavirus. Mer presist har de målt hvor mange som har opplevd problemer med skadevare, får digi.no bekreftet.

– Vi tror at folk flest vil oppfatte dette (datavirus) omtrent som ondsinnet programvare eller skadevare, så du kan vel si mer presist at det er det vi har målt, opplyser førstekonsulent Torstein Fjørtoft.

Færre laster ned

Ifølge undersøkelsen er problemer med skadevare helt generelt er et relativt sjeldent fenomen.

Ifølge SSB har andelen som er bekymret for å laste ned programvare, spill eller andre filer også falt fra 34 prosent i 2010 til 29 prosent i 2015.

Så er det verdt å merke seg at det i perioden blir observert en reduksjon fra 45 til 40 prosent i andelen som oppgir å ha lastet ned filer. Her spiller muligens økt bruk av strømmetjenester en rolle.

Kanskje har oppblomstringen av og økt bruk av app-butikker også en rolle her, men da tenker vi på opplevelsen av trygghet. Eksemplene er mange på at skadevare opptrer også i kjente app-distribusjonskanaler, men det er i det minste en høyere grad av kontroll i disse enn ved nedlasting av programvare og innhold mange andre steder på nettet.

Norge i tet

At færre sliter med ondsinnet programvare stemmer godt med andres tall. Det kan sikkerhetssjef Ole Tom Seierstad i Microsoft Norge bekrefte når digi.no tar kontakt med ham.

– Norge har hatt en jevn nedgang i antall infiserte maskiner. Riktignok var det en liten oppgang fra januar til juli 2015 i likhet med resten av verden. Men vi ligger blant de minst infiserte land i verden, sier han.

Kjøpesterke og relativt teknisk oppegående nordmenn har tradisjon for å være mindre angrepet enn innbyggere i mange andre land i verden.

Christian Sandberg i Check Point. Bilde: Kurt Lekanger, Tek.no
Det er også et poeng sikkerhetsekspert Christian Sandberg i Check Point trekker fram.

– Vi har høy levestandard i Norge og er raske med å oppdatere våre private datamaskiner og mobiler. Derfor blir andre land mer utsatt enn oss, sier han til digi.no.

Store mørketall

Sandberg påpeker at mye av dagens skadevare er av en type vanlige brukere ikke legger merke til. De blir intetanende ofre.

Det må sies at virksomheter etter alt å dømme opplever et helt annet bilde enn det SSBs innbygger-tall tilsier når det gjelder digitale angrep.

Selv om myndighetene merker færre alvorlige datangrep mot norske interesser, så mener ekspertene at dette bildet like gjerne kan skyldes at evnen til å oppdage truslene er under press.

Ifølge mørketallsundersøkelsen fra Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) påfører datakriminalitet det norske samfunnet et årlig tap på svimlende 19 milliarder kroner.

Den rapporten anslår at halvparten av alle norske virksomheter har vært utsatt for datainnbrudd i en eller annen form, men bare 5 prosent har oppdaget det.

Nå er ikke SSBs tall sammenlignbare fordi de har spurt innbyggere, og det er grunn til å tro at det er mørketall også på den fronten.

Trojanere er den trusselen som flest utsettes for. Klikk på bildet for bedre oversikt over de andre kategoriene av skadevare vi utsettes for, ifølge Microsoft. Bilde: Microsoft Security Intelligence Report, første halvår 2015.
Check Point mener at mange privatpersoner er ofre uten å vite om det.

– Slik skadevare blir brukt i tjenestenektangrep (DDoS), for å stjele informasjon og små beløp fra bank eller kort, og det er bankene som ser dette først. Bankene har ganske bra systemer for å stoppe overføringene, uten at kundene faktisk oppdager hva som har skjedd. Det er først når de blir ofre for for eksempel utpressingsvare (ransomware) at de merker at maskinen er infisert, sier Sandberg.

Ransomware har de imidlertid sett lite til i Norge foreløpig, ettersom de store angrepskampanjene har vært rettet mot land med andre språk.

– Vi har sett en markant økning i Sverige hvor alt er på bra svensk de siste månedene så det er mulig at bølgen kommer hitover etter hvert, sier Christian Sandberg.

Microsoft: 3,9 promille infisert

De nyeste tallene fra Microsoft viser at cirka 10 prosent av norske brukere blir forsøkt infisert, målt i hendelser som sikkerhetsprogramvare har fanget opp og stanser. Bare 3,9 promille ble faktisk infisert.

Det er under halve nivået av infeksjonsraten i verden i gjennomsnitt.

Bilde: Microsoft Security Intelligence Report, første halvår 2015.
 

Samtidig er det som tidligere fortsatt omkring 15 prosent uten noen form for beskyttelse, og noen som ikke oppgraderer sikkerhetsverktøyene sine.

– Brukere i Norge er flinkere enn snittet i verden når det gjelder bruk av antivirus-verktøy, sier Seierstad.

Ole Tom berømmer både myndighetene, norsk presse og sikkerhetsmiljøet for å ha bidratt med god informasjon, advarsler og tips eller råd.

Microsoft har også bidratt rent teknisk gjennom en rekke tiltak de siste årene. Windows er herdet på flere vis, blant annet med User Account Control (UAC) som gir lavere rettighetsnivå til bruker, de har innført ulike sikkerhetsverktøy som standard, bedre kodekvalitet (SDL). Seierstad trekker også frem teknologier som trusted boot, smartscreen-filter og URL-reputation som del av operativsystemet.

Til toppen