Internett kan føre til fengselsopphold på Cuba

Internett er strengt forbudt på Cuba. Det vil si for cubanere. Med dollar kan turister og cubanere kjøpe tilgang.

La Habana er en by i sort og hvitt. Den cubanske hovedstaden er bleket av tiden. Før var byen opplyst av farger. Oker, indigo og turkis ga den koloniale hovedstaden karakter. Nå er bygningene i La Habana som om de ikke er ferdig fargelagte, og som uferdige blomster i en grå fargeblokk er de i ferd med å bli oversett. I dag er det solen, musikken og menneskene som fargelegger byen.

La Habana, også kjent som Havana, våkner til musikk. Jeg vandrer gatelangs i La Habana Vieja. Det er dampende hett. Jeg befinner meg i en virkelighet som for lengst har forsvunnet. Husene rundt meg ser ut til å kunne kollapse hvert øyeblikk. Eggende rytmer gir liv i kvartalene jeg passerer. Jeg er ikke her for å danse, men for å lære om cubanernes forhold til forbudt teknologi.

Min venn Fidel har lært meg noe. Internett er strengt forbudt på Cuba. Det vil si for cubanere. Dollar kan kjøpe turister og cubanere tilgang til nettet. For cubanere betyr Internett én dollar og tillatelse til å sende e-post som blir sensurert av myndighetene. For turister betyr Internett seks dollar for en halv time og tilgang til World Wide Web i en avkjølt hotellkorridor ledsaget av sigarer og rom. For cubanere som ulovlig bruker Internett kan det bety fengsel.

Fidel snakker fort på spansk og vifter vekk en "jinetero" som vil prakke på meg sigarer. Vi befinner oss i det gamle Havana, og Fidel leder meg inn i et smug. Fidel er lege. Ikke uvanlig på Cuba da Cuba har flere leger per innbygger enn noe annet land. Det å være lege gir ham mulighet for korte visitter til andre land og viktige kontakter utenfor Cuba. Jeg er en slik kontakt.

I årevis har myndighetene hatt lite kunnskap om Internett, forteller Fidel. Det har vært enkelt å cracke seg inn på servere for deretter å benytte serveren som en gateway ut på Internett. I dag vet myndighetene mer og bedrer stadig sikkerheten. Hvis du kan hjelpe meg ut på nettet, sier Fidel vil jeg gi deg en statue på Plaza de la Revolución!

Vi ler høyt sammen og fortsetter vår tur i La Habanas bakgater.

Snart er lyset og musikken fra gatene helt borte. Kun trente øyne kan lede vei. Bak lukkede dører åpenbarer det seg et smalt, høyt og sakralt rom. Det er svalt og den kjølige luften i rommet velkommes av den klamme huden min som om den trakk pusten i ren velvære. Det svake lysskjæret i rommet kommer fra flere 15 tommers dataskjermer hvor rytmiske kubanske fingrer danser over tastaturer.

Null og en. Resultater fra strøm og ikke strøm tegner visuelle representasjoner på skjermene. Oktetter i et IP-nummer. Programvare som skanner navn og nummer etter åpne porter som undersøker alle mulige veier, hvis mål er tilgang til et fritt og utvunget Internett.

Visste du, forteller Fidel, at siden Internett kom til Cuba har myndighetene dedikert et halvt tusen personer som har som oppgave å lese e-post cubanere sender ut av landet? Blir det funnet tekster som er i strid med den "cubanske oppfatning" kan de miste de jobbene sine eller risikere fengsel. Jeg har flere venner som har opplevd dette.

Én e-post kan bety flere år bak lås og slå.

På kveldstid har det vært en enkel sak for cubanske hackere å surfe på det frie Internett ved å benytte offentlige maskiner som gateway ut på nettet. Myndighetene har nå oppdaget brannveggen, fortsetter Fidel. Flere og flere servere har stengt de nødvendige portene, som vi så langt har benyttet for å få tilgang til nettet. Dessuten har antall hackere økt betraktelig de siste årene. Dette har ført til at det er mange om beinet, og var ikke linjene trege fra før, så er de det i hvert fall nå. Det kommer daglig til nye hackere som har funnet frem til åpne servere og linjene er trege som tyktflytende rom.

Fidel introduserer meg til de andre personene i rommet. De forteller at fremgangsmåten som benyttes er at man ringer opp telefonnumre som tilhører institusjoner med tilgang til Internett. Folk på innsiden, som hackerne samarbeider med, har på forhånd distribuert telefonnumre, passord og har sørget for at sikkerhet har blitt nedprioritert.

Internett blir sett på som et farlig våpen på Cuba. Internett er en kunnskapsformidler som slår alt annet både med henblikk på reproduksjon samt hastighet på formidling av informasjon. Internett er like farlig for kommunister, som boktrykkerkunsten var viktig for reformasjonen. For cubanere betyr Internett frihet og kontakt med grupperinger som ikke støtter dagens styre. Innføringen av dollar har ført til det motsatte av frihet, forteller Sergio, en ung gutt med mørke ringer under øynene. Amerikanske dollar har ført til klasseskille, kriminalitet og prostitusjon. Det er ikke den friheten vi ønsker oss. Vi ønsker fri flyt av informasjon, og retten til å ytre oss.

Det er kveld. Jeg er tilbake i leilighet i La Habana Vieja. Vindusrutene mine er fuktige fra luftkjølesystemet. Varm og kald luft har møtt hverandre mot vindusglasset og perler av vann triller lik tårer og drypper ned på gammel brostein. Natten brer seg over byen. Med mørket blir de cubanske rytmene høyere. Snart yrer det av liv i La Habana Vieja. Jineteros og paladares slåss om å tilby sine tjenester. I mørket lurer den cubanske friheten. I mørket florerer dollar. Men mørket har ingen farge. La Habana er en by i sort og hvitt.

Til toppen